Kulturelle referanser ala: Yellow submarine

Jeg er vokst opp med å høre om Beatles. Jeg kan de viktigste sangene. Som voksen har jeg også lest Beatles av Saabye Christensen, oppvekstromanen som er fra tida da Beatles virkelig var no´. Og jeg er lykkelig for at jeg har en pappa på 74 som har kunnet fortelle mer – og som enda kan like å høre en god låt.

De fleste på min alder og eldre som jeg snakker med, kan relatere eller huske noe rundt gruppa eller musikken til Beatles. Jeg har også opplevd Yellow Submarine på et underlig, enkelt dukketeater i Praha som nok mest var satt sammen for å lokke turistene inn fra Karlsbroen til en forestilling. Jeg hører likevel tonene muntert i hodet mitt selv om de i forestillingen ble til å bli litt sprø av. Vi humret godt etterpå og det er et godt glad-minne fra en fin tur sammen, for mamma og meg. Når jeg hører låta i radio eller nevnt på TV i dag, veksler jeg og mamma blikk – eller tanker, hvis vi ikke er på samme sted. Det føler jeg meg ganske sikker på! Jeg smiler også veldig godt når jeg er inne på nettsida til Zalando og ser de gule submarine-skoa fra Crocs der alle beatlesgutta er avbildet i «vinduslukene» som er tegnet inn på ubåtene vi kan gå rundt i, kanskje aller helst på stranda.

Avslutningsvis deler jeg noen ord jeg skrev i 2013 cirka, med tittel Yellow Submarine, ja slike titler alle kjenner kan være inspirasjon for nye tanker, sett fra ulike perspektiv som gav meg en posisjon som meg i akkurat «diktet» og livet der og da. Det er inspirerende nok i seg selv. Jeg undrer meg over, hva er låta eller boka eller filmen som vil sette i gang automatisk tilknytning rundt noe for veldig mange fra år 2025, om for eksempel 50 år? Er det kanskje heller en naturkatastrofe, et terrorangrep osv., eller vil det være håp for nettopp musikken, bandet, forfatteren osv? Sånn for evigvarende liv, legende.