Jeg er ikke god på forandringer. Men med trygge, stabile rammer rundt det «viktigste» eller basale, kan jeg oppleve glede av å se at noen ting er i endring i takt med de kanskje mer kjipe livsendringene som at man blir eldre, de man er glad i blir eldre, syndom og usikkerhet kan oppstå osv.
Jeg tenker nå på de små endringene, som ikke er omveltende, men der noe har endret seg inni meg slik at jeg kan se ting på en ny måte – og kjenne glede! Som at jeg gjennom å ha bodd trygt her i halvannet år, nå liker godt å ha vinduet oppe om natten. Her ute er lydene bare hyggelige, som fuglesang, i stedet for trafikk som nok var delvis dominerende der jeg bodde tidligere. Den gang evnet jeg ikke å sette pris på sommer-lufta gjennom rommet. Nå har jeg roen inni meg til å nyte slike hverdagsfenomen, ta dem inn og virkelig kjenne glede.
Dette følte jeg på da jeg lukket vinduet torsdag morgen og jeg tenkte: selv om mye ved meg er «fastlåst» kan jeg tilpasse meg og også oppleve det meget godt når noen andre ting kommer inn i livet mitt, eksempelvis å se vekster ute spire og gro. Og i går va det måkeskrik, skulle tro vi var ved sjøen. Uansett, en deilig sommerdag i dag! Terrassedøren står åpen og i natt åpnes soveromsvinduet igjen.
aspergerinformator.com 