Juni

Denne var måneden som nevøen min startet på med å fylle 11 år. Jeg var med å feire lørdagen før. Jeg feirer videre at sommeren er her, at jeg har mennesker jeg er glad i og som er glad i meg og da tåler man litt, av alt det andre og vanskelige som er fordi jeg har en kropp som ikke fungerer som den skal, et hode som er relativt firkantet osv.

Jeg har opplevd mange filmer og også fått lest litt. Jeg har laget artige ting på kjøkkenet, også fått gleden av å lage bryllupsdagskake. Åh, som jeg elsker å ordne til rundt menneskene jeg er glad i. Og også være inkludert i sammenkomstene selv. Være her. Som meg. En liten hovedperson i eget liv og også av og til i andre, i alle all ikke en biperson som blir forbigodt. Mer enn en meget sentral statist, i det minste! For jeg, ja jeg er i bevegelse.

Jeg har gått mange fine turer. Jeg har kunnet sitte litt ute. Jeg har nye solbriller. I dag er USAs nasjonaldag og dronningens bursdag. Jeg feirer hverdagen med fredagsbesøk av mamma og pappa. Jeg skal kokkelere, servere, se film og fryde meg over livets små og store samtaleemner. Med de jeg er glad i som jeg er trygg på at også liker meg, har jeg det mer bra! Tilbake til måneden som var:

Jeg har lest
– Alkymisten av Paulo Coelho – boka jeg har hørt om i «alle år» siden den kom ut, og også har hørt litt ting som har gjort at jeg tenkte: jeg liker den vel ikke jeg, men jeg gjorde det. Jeg likte å se at jeg klarer å gi ting en sjanse, uavhengig av hva andre tenker og mener. På en måte blir boka litt sånn mange læresetninger og preget av fabel og filosofi – samtidig, en spennende beretning om livet, til å lære eller i det minste reflektere over.
Emaline og Gærnemannen Historien om Angus av Pamela Porter – denne boka fikk jeg omkring år 2008 av en nettvenninne som besøkte meg for første gang – og det var på sykehuset. Hun hadde med seg denne i presang, en bok som skal være lettlest og som hun også – da hun hadde hatt det mer vanskelig – hadde fikset å lese tross ellers lite konsentrasjon og leseglede akkurat på den tida. Jeg henter opp litt sånne ting fra den tiden, prøver å gi det liv – med dagens blikk. Og det gjorde godt. En fin roman om hvordan psykiatriske pasienter ble sett på i samfunnet heldigvis en del tiår tilbake i tid.
Dukken i taket av Ingvar Ambjørnsen. Mens jeg var på sykehuset og var ganske dårlig, tipper dette var omtrent i 2008, ja et av de første av den lange rekken av sykehus-år, at jeg satt der med sonden og en ansatt – primærkontakt – leste høyt i en bok jeg kjøpte til oss. Det funket ikke sånn kjempebra, men jeg husker at vi i det minste satt der sammen i alle fall over en del sider, på hver vår side av bordet. Jeg husket ingenting av historien og har mange ganger tenkt at kanskje skulle jeg lese den egenhendig, få med meg hva vi prøvde å oppleve sammen og leve videre, gjennom litteratur som ikke dør. For meg er Ambjørnsen en legende jeg ikke vil miste. Det som skiller dukken i taket fra mye av Ambjørnsen sitt forøvrig, er at hovedpersonen er kvinne. Akkurat som meg, uten sammenligning forøvrig. En mørk, snedig bok verdt å lese (om igjen/selv).
Påbegynt: Et hode kortere av Roald Dahl

Filmer jeg har sett, er relativt mange for juni:
– Det norske hus – en veldig artig film om å komme til Norge som innvandrer og prosessen om å få oppholdstillatelse men kanskje først og fremst innpass som «norsk». En komedie der det er vi norske som morsomhetene går på bekostning av. Tatt skikkelig på kornet, uten å bli så hysterisk at det ikke bare er gøy å se på. Jeg likte den gått! Med mange kjente, norske skuespillere – deriblant Hege Skøyen og Odd Nerdrum.
– Keys to the heart – en philepinsk film som gjorde meg utrolig godt å se. I denne filmen har den ene rollekarakteren autisme og er et pianotalent.
– The green sea – en film basert på en roman og som handlet om hukommelsestap. Jeg likte første halvdelen av, men så falt litt av. Antakelig var det litt på grunn av utstlitt dagsform da jeg så del to (kvelden etter), slik at jeg var ukonsentrert – men jeg fikk ikke helt tak i den.
– Enrico Piaggio – Vespa: en film jeg likte skikkelig godt som lærte meg mye om bakgrunnshistorien til scooteren Vespa jeg alltid har syns var sjarmerende, nå kom den enda nærmere hjertet mitt. Interessant, flott etterkrigshistorie etter andre verdenskrig, samt en hyllest til kjærligheten. Ja jeg elsker noen ganger filmer basert på sann historie, særlig når den er historisk ålreit/relevant å lære noe av. Bakgrunnen til navnet Vespa fenget meg også!
– A call for inclusion – en magisk flott film basert på en sann historie, om barn med utfordringer som ble plassert i spesialskoler/klasser der forholdene var dårlige for dem, og veien til lovendring for at barna kunne bli inkludert i vanlig skole. Denne likte jeg meget godt – den var god for MEG å se!
– Kvinnen i vinduet – en thriller å leve seg inn i der hovedpersonen – hun som observerer et mord hos naboen – har agrofobi og observerer verden i hovedsak fra eget vindu i frykt for å gå ut. Når jeg så denne filmen, var hodet fullt og helt tilstede 😉
– Erna i krig – en dansk film med handling fra første verdenskrig. Erna går inn i krigen – kledd som mannlig soldat – for å beskytte sønnen som har en funksjonshemming og blir kalt ut i krigen som soldat når tyskerne kaller inn også de fra syd-Jylland. Sterk historie utspilt av gode skuespillere. En film å anbefale!
– Til Tomy fra mamma – flott film basert på en sann historie om en en døende, kreftsyk mamma som skriver en notatbok – som senere blir utgitt og blir en bestselger – slik at sønnen skal huske henne, forstå hva som skjedde og hvem han var for henne – all livsgleden hun kjente – og lære å gjøre det han selv har lyst til når han vokser til! Filmen gjorde også at jeg fikk mange tanker rundt terminal seditering. Jeg kjenner at jeg føler alt liv har verdi – også når det bare er små øyeblikk av glede. Da kvinnen i filmen ønsket å få avsluttet livet, kjente jeg en viss uenighet og en yrende forståelse til legene som holdt igjen. Kanskje er jeg klok av skade, egen erfaring og bare veldig lykkelig for øyeblikk jeg kan dele med de som enda er glad i meg, og som virkelig gjør meg glad!
– Le pappilon – vakker film om mennesker, interesser, sommerfugler og uventet tilhørighet. Jeg likte den godt!
– Zero to hero – en flott film om en gullvinner i paralympics basert på sann historie
– Vår tid – nylaget sciens fiction film der personene i filmen lever i 1968 og reiser fram i tid, til vår tid (2025). Flere artige perspektiv.
– Den fantastiske historien om Henry Sugar, novellefilm på cirka 40 minutter basert på Roald Dahls novelle – jeg likte den særdeles godt!
– Svanen, en novellefilm til basert på Roald Dahl-novelle. Dette er kortere men likevel uttrykksfulle, interessante veldig gode filmopplevelser! Denne er på bare 17 minutter.
– Freedomwriters – om unge mennesker med trøbbel som blir tatt på alvor av en lærer og begynner å skrive om livene sine, basert på en sann historie
– Poison, en novellefilm på Roald Dahls tekst igjen, og denne novellen hadde jeg lest i Et hode kortere og frydet meg veldig over å se i filmformat!

Fint på tv: Ikke stort, litt nyheter, Eventyrlig oppussing osv. (P.S nå i juli er tv2 tilbake for oss Telia-kunder, med fotball-EM og slutten av sommerhytta på menyen. Mer å glede seg til når høsten kommer igjen også).

Kanskje lover juli roser både ute og inne. Med bildet under avslutter jeg med å si lykke til til både meg og andre, med alt og ett i juli. God sommermåned!