Hvis livet var en reise høyt i sky, hva ville jeg hatt med?
A) En egen maske til å beskytte meg selv først, være på den sikre siden?
eller en
B) Fallskjerm så jeg kunne nyte svevet, også på vei ned, og danse med livet en siste langsom gang
Kanskje et vanskelig valg, likevel lyser det klart for meg sånn som jeg har det nå.
Om jeg bare skal ta valg som gjør at jeg er trygg og ikke kan komme til skade, mister jeg det livet som jeg setter så pris på. Det er ikke det at jeg ønsker ekstraordinære opplevelser, men selv det hverdagslige er farlig for kroppen min med min benskjørhet. Jeg føler nå for tiden at livet mitt kanskje ikke blir sånn superlangt, og da vil jeg gjerne, ja veldig gjerne, være med på reisen fra fortsettelsen som er akkurat nå til siste slutt. Jeg vil fly høyt uten å titte ned.
Jeg vil elske dypt og inderlig, noe som kanskje for andre er så selfølgelig, hverdagslig og «ubetydelig» at de knapt tenker over det og glemmer å sette pris på magien jeg kan kjenne. Den ubeskrivelige gleden. Klarer du å lese den mellom linjene jeg skriver, se den på bordet når jeg dekker på og serverer?
Hilsen undrende, forsøksvise fugl i verden.
aspergerinformator.com 