Jeg har hatt noen fine dager til fjells. Nå er jeg hjemme, likevel prøver jeg å nyte litt at det er ferie og kanskje tenke litt annerledes enn man gjør ellers i forhold til hva man ønsker å gjøre. Sette sommeren på agendaen. For eksempel: tusle ut i hagen sin, «snakke» med plantene, ha solbriller på. Høre sommermusikk i spotify, «danse» gjennom Ås (dvs. gå spasertur i finvær), snakke med folk man møter over hekken. Ønske noen en flott kveld hvis jeg for eksempel ser de kjøpe grillmat når vi treffes tilfeldig på butikken. Det handler om å putte sommeren på kartet og plotte inn meg selv. Flagre ut i medvind, sola meg i glansen. Og mest av alt: ikke stresse med ting som kunne skapt bekymring. Sommer skal være en liten pause. Også fra den som er kjip i meg selv, den det ikke er så kult å være. Når jeg har mening i dagene mine, er jeg glad. Jeg trenger ikke reise langt av sted eller være på fest. Det holder for meg lenge å ha planer med de jeg er glad i, små og større holdepunkt. Som besøk mot helga, der jeg kan prege menyen i alle fall litt tross kroppen er i litt svikt. Det gjelder å finne en middelvei som gjør meg godt. Ja, jeg har det godt når jeg kan fylle hodet med sommer, sol, planlegging, gjennomføring. Vær så god, takk for livet!
aspergerinformator.com 