Jeg kunne vært lei meg. Jeg kunne gitt opp. Men jeg løfter meg opp, så i stedet kjenner jeg meg skikkelig glad for tingene som går bra! Det jeg får til i litt mitt, av det helt alminnelige som gjør meg glad og takknemlig for å finnes. Det er litt som å fly på en rosa sky, men likevel: mer reelt og til å ta å føle på, registrere, måle og forstå.
Hva skal til for å ha det sånn, for eksempel i dag? Kanskje å ha sovet litt ok (selv om det er altfor kort i de fleste andres øyne) stå opp og finne en nattevakt som hører på praten min her i stua mi. Gjerne ta tak i noe konkret som å rydde i kjøleskapet og sette rosene på bordet, gå bort til der jeg bruker å sitte og selv kjenne fotfeste. Finne gamle bilder på en harddisk, som dette jeg illustrerer med i dag, som får meg til å føle meg inspirert! Inspirert til å skrive, formidle, dele noe fra innsiden og ut.
Ut kommer jeg! Og ordene mine. Jeg kjenner meg styrket ut av det sårbare. Som om alt det såre, også har gjort meg litt godt. Det at jeg er sensitiv og usikker på det meste, har gjort at jeg også legger merke til alt som er godt. Og jeg kan også bli litt god, i alle fall til å sette ord på ting som betyr noe for meg, og som dermed kan bety noe for å bygge gode mellommenneskelige situasjoner.
Jeg setter ordene mine sammen til setninger å dele. Ikke bare i bloggen min, men å si høyt ut. Til de som er sammen med meg, og også til venner og familie jeg har digital kommunikasjon med gjennom meldinger, epost eller telefonprat. Jeg kan fortelle om været, om noe jeg har opplevd de siste dagene – for eksempel om kaie-fuglen som kom inn i leiligheten og fløy over hodet på meg, og se at historien engasjerer fler enn meg. Jeg kan snakke om noe jeg gleder meg til, for eksempel i morgen siden jeg får besøk da.
Jeg kunne sagt som Pippi at det har jeg aldri gjort før så det klarer jeg helt sikkert, men mer sant for i dag er: det har jeg gjort før så det klarer jeg. Altså, dette har jeg stått i, så dette et jeg hvordan jeg skal deale med. Altså livet her og nå, det vet jeg sånn cirka hvordan er i hverdagen, og da er det enklere for meg å fylle dagen min, ha god rytme, trives og ha det bra. Jeg kjenner rammene og fyller med det jeg vil, og er selv et godt portrett akkopagnert av mennesker som stort sett vil meg vel.
Og med det ønsker jeg alle RIKTIG GOD JULIAFTEN, 24. juli ano 2025.
aspergerinformator.com 