Uncategorized

Når en pluss en bare er dobbelt opp av en og samme (meg på repeat, i evig søken etter å være ok?)

Jeg skal skrive om ensomhet. Jeg tror ikke jeg har rett til det, egentlig – å skrive om ensomhet i forhold til meg selv. Jeg er jo ikke ensom, jeg har mennesker jeg er vanvittig glad i og også noen som er glad i meg. I tillegg har jeg folk rundt meg hele døgnet som er sammen med meg for at jeg skal overleve og ha det bra. Men likevel har jeg av og til denne følelsen. Den av å ikke ha noen å ringe, ingen å invitere på middag sånn når som helst, ingen å føle at jeg er viktig for. De jeg er viktig for, har andre som er viktige samtidig. Det er kjempefint! Og også godt å vite. Likevel kjenner jeg at jeg ikke har klart å lage meg et liv på egne ben. Ett der jeg står sterkt i meg selv, så sterkt at jeg har mange innom rett som det er og en telefon som ringer uten at jeg har ringt først. Kanskje.

Jeg vet ikke, det er jo ikke det at jeg er veldig sosial heller. Eller flink i det sosiale. Men jeg liker så innmari godt å høre til. Derfor oppsøker jeg butikken. Skravler når jeg treffer noen når vi går tur, av og til også om jeg ikke kjenner dem annet enn at vi deler det at vi går i det samme været. Jeg er altså ikke isolert. Men jeg har en følelse av at jeg fort er det, om ikke de som jeg er i familien min har tid og mulighet. Fordi jeg ikke har laget meg noe eget. Ikke er noe for meg selv. Bare sånn helt for meg selv, liksom. Et utskudd? En ensom planet det ikke er så enkelt å lande på?

Jeg vil være enkel. Jeg vil være en som gjør andre avslappede og glade. Men, hva er jeg? En mase-dame som henger meg opp i ting jeg vil at vi skal oppleve. Som om jeg har så dårlig tid med å leve. Og kanskje har jeg det også. Det skremmer meg at tiden forsvinner, i dag er juli forbi og vi leser august på kalenderen. Jeg blir engstelig av at jeg ikke vet hvor lenge jeg er på jorda. Ingen vet jo det! Og her er jeg. I stolen i leiligheten min. Og skriver ut, men egentlig mest til meg selv, en fredag i sensommer-norge.

P.S. Jeg har det bra! – og i dag får jeg besøk som jeg gleder meg max til. Ja, helmaks Egon!
P.S2 Håper jeg ikke er egoistisk som ønsker å fylle livet mitt med de jeg er glad i, at vi sammen kan ha det litt ekstra bra.

Legg igjen en kommentar