Juli var sommerferiemåneden fra andre uka i juli og ut (begynner på jobb igjen i morgen 4. august). Det har vært sol. Det har vært glede. Det har også vært brudd i brystbenet og smerter knyttet til det. Det har vært ytterligere livsglede rundt alt som er bra: menneskene jeg er glad i spesielt, interessene mine som jeg utvikler og gjør til noe godt noe annet som også er meg på å gi meg følelsen av ålreite feriehverdager, både hjemme og borte. Jeg har mest hatt ferien hjemmefra, men også vært en tur på fjellet. Det var flott! Jeg har i tillegg hatt besøk av tanta mi på 95 og fetteren min som bor i Molde jeg ser maks en gang i året, også har jeg og selv sammen med mamma og pappa vært på besøk hos tanta mi! Det var helt nydelig å se og prate med henne, både her og der. Så fantastisk å være så vital! Og smart og klok og omtenksom. Jeg har hatt venninne-besøk hjemme i leiligheten min av ei som jeg er skikkelig glad i og hunden hennes. Jeg har hatt mange flotte, gode middagsbesøk hos meg av mamma og pappa – noe som betyr enormt mye for meg. Jeg har også hatt besøk av broren min og av boren min og niesen min, og snart er det bursdagsfeiring med den gjengen! Tante har bakkeplanene klare når svigersøster skal feires. Og ja, selv om selve ferien er over, er ikke all ferien min brukt opp: og heller ikke sommeren! Jeg gleder meg blant annet til å oppleve kultur-døgn i Son og til å ta enda en fjelltur.
Filmer jeg har sett i juli:
- Marilyn har svarte øyne – italiensk film fra 2021. «To kreative sjeler møtes gjennom lidenskapen for mat på et psykiatrisk sykehus, der en fiktiv restaurant blir til virkelighet og skaper nye muligheter for helbredelse.» En film jeg aldri hadde hørt om og fant tilfeldig i Netflix da jeg ble brått syk og måtte ta det litt med ro. Den var full klaff! En fantastisk flott film med unike karakterer. Den fenget meg sånn at jeg ikke engang la merke til at den var et «annet» språk enn vi mest omgir oss med før det var gått nesten halvannen time.
- The Beach – film med Leonardo Di Caprio, min ungdomsdrøm
- Utøya 22. juli – en film jeg syns det var spesielt flott å se i juli
- Den siste revejakta – basert på Ambjørnsens roman, en fest av en film å oppleve om igjen
- Kongen av Bastøy – filmen om «problemgutta» som var så mye mer og ble behandlet med så mye mindre verdighet, en film som traff meg
- Ildfluens grav – en studio gibli film om to foreldreløse barn under andre verdenskrig i Japan, en rolig animasjonsfilm med dybde framført uten for eksempel mye lydeffekter. Virkningsfullt i det stille og nedtona!
- Jeg finner ikke kroppen min (I Lost My Body), animasjonsfilm for voksne fra 2019 Den handler om en avkappet hånd som rømmer fra et laboratorium og reiser gjennom Paris for å finne tilbake til kroppen sin – eller en gutt som har mistet foreldrene sine og drømmer om kjærligheten, så mye at han Filmen er kjent for sin unike historie or en jobb han ikke er kvalifisert til. Unik, visuell stil og jeg likte filmen godt! Språket i handlingsforløpet er fransk, men bildene står for hovedvekten av formidlingen.
- Drawing closer japansk film om to unge mennesker som har kort tid igjen å leve, der den ene finner mening i livet som er igjen ved å glede den som har kortest tid. En fin hyllest til vennskap, kjærlighet og det som står igjen når sykdom rammer.
- Snøsøsteren, filmen basert på Maia Lunde og Lisa Aisato sin barnebok, en film jeg så for andre gang nå med familiemedlemmer. En film jeg virkelig liker som evner å vekke følelser. Jeg kjenner ydmykhet og ømhet, kjærlighet og varme midt i det kaldeste som døden når den akkurat har fratatt oss noen.
- Troll, norsk action/eventyrfilm fra 2022 der troll slik vi kjenner de fra folkeeventyrene vekkes til livet og uro og blir til fare for rikest sikkerhet når vi mennesker forstyrrer gjennom å skulle lage tunnel tvers gjennom Dovrefjell. En film som åpner øynene for det umulig samt å sammen våge å ikke gi seg – for å redde både oss selv og naturen vi lever i. Spennende, engasjerende og overraskende godt formidlet Animasjonen knyttet sammen med naturtro, ekte vanlige bilder med mennesker og våre fjell er også uslåelig.
- Eve – live-animasjon med masse musikk rundt Eva-adam tematikk, japansk og inspirerende og sånn som jeg på mange måter liker det tross jeg selv lever i en annen verden – noe var det samme, det såre i å være redd for å miste, evnen til å sette pris på den som er glad i deg (som jeg kanskje er mer glad i enn noen kan bli i meg? – tross det ikke var noe tema i filmen altså, jeg bare assosierer til det sårbare i oss/meg)
- The house – animasjonsfilm utenom det vanlige dette også, i tre deler – kapittel tre traff meg og i den delen av filmen, begynte alt å få mening for meg, først gradvis og så fullt og helt.
- 6 balooons – film om en søster som midt i sitt liv må følge den herioinavghengige broren sin – som selv har en liten datter på 2 – mot avrusning. En tøff film med også lyspunkter og et annerledes perspektiv som gjorde at jeg fikk øynene opp. Den virket nedpå, ekte og troverdig. Jeg håper å tro på en bedre framtid…
Fint på tv:
Fotball-EM!
Nyheter.
Og ikke minst det: viktigste av alt jeg har opplevd på tv fronten nå: Vi fullførte sendingen av advokatserien om den autistiske advokaten, og jeg elsket den og føler: suksess jeg også. Se for å forstå! Om du har lyst: The extraordinary attorney Woo.
Bøker jeg har lest:
– Egen maske først av Camilla Bogetun Johansen, en roman jeg har lest før og ville ha reprise på. En kvinnelig slags Elling som jeg kjenner meg litt igjen i og som gjør meg varm om hjertet
– Heven fra himmelen – en av bøkene om Pelle og Proffen av Ingvar Ambjørnsen, en spennende og fin ungdomsroman som var fengende og god å lese også som fullvoksen som meg.
Boka jeg leser nå: Det gyldne vakuum av Ambjørnsen
aspergerinformator.com 