søndag. Sånn midt i hverdagen på en måte, som en avrunding av helga og en innledning på uka som venter meg. I dag var litt annerledes enn søndager flest, fordi jeg ventet besøk av et menneske jeg setter stor pris på og bare ser omtrent en gang i året, hun bor der småfuglene flyr til hver vinter – på helårsbasis. Jeg hadde forberedt noe godt til gjesten min, men… fikk lyst til å gjøre litt til. Det ble til søndagsbakyst med gulrotmuffins ala sjokolade! Og det ene førte til det andre – da spontan-inviterte jeg til kaffe og muffins-stund for familie først. Da fikk bakeren mer enn bestått, men viktigst av alt: hjertet mitt gleder seg over alt det fine jeg får oppleve sosialt og da gjorde det meg så godt. Ja, at jeg har god prat med mennesker som betyr noe for meg. At vi lever i et samspill. Og at jeg ikke ønsker å tape livet og mest føler at jeg har vunnet litt ekstra-liv med alt…. Tross det ofte er vanskelig å leve som meg, som både autist og MED diverse tillegg. Men, aldri så galt at det ikke er godt for noe. Jeg fryder meg over at fokuset mitt på små ting gir meg et lass med både kunnskap, samtale-grunnlag og ferdigheter. Ja, rene gulroten utifra autismens røtter. Teksten fortsetter under bildet.
Jeg spirer – og gror, sånn av og til. Bruddene er til tider intense i smertenivå men jeg opplever flere funksjonelle timer hver dag hvor jeg har det gått når jeg gjør normale ting – som å gå tur, holde huset fint, arbeide på arbeidsplassen min. Ja, reelle ting her mellom himmel og jord.
Søndagen er også brukt til å gå formiddagstur i nydelig augustsol. Rydde litt. Bestille fra apoteket. Ja, være klar til videre andre gjøremål i uka som kommer. Den skal jeg få fylle med både arbeid på jobben min, samtaler, boklesing, kokkelering på fredag og neste uke, ja da reiser jeg på tre dagers-tur! Hjertet mitt gleder seg, takk for at jeg får være meg sammen med folk som gjør en jobb for at jeg skal kunne leve trygt og mest mulig godt, familie som jeg er glad i, og mer til! Ønsker alle en god søndagskveld.

