I dag er det mandag, og jeg: syns det er helt greit å stå i hverdagen, gjøre jobben min osv., spesielt når jeg har opplevd mye godt også i helga. Det er noe ekstra fint med helgene når jeg først har hatt god arbeidsinnsats dager i forveien.
Mandager er en av mine arbeidsdager også mens jeg er delvis sykmeldt. Og en fin fakta: jeg jobber tre fulle dager i uka inntil videre, og kanskje går det så godt at jeg straks kan få øke ytterligere på. Det er bra for meg fordi at for meg er det så viktig å dekke opp arbeidsoppgavene som jeg kan utføre, kjenne meg nyttig og oppleve at jeg har funksjon og at arbeidet jeg gjør har verdi. Og en bonus: det er godt å også få til å være normalt sosial med kollegaer!
Mandager har flere fine ting enn sånt som jobb, eller skole for noen osv. Ja, mandager har også andre hverdagsrammer enn helga som jeg også kan sette noe pris på: for eksempel var det i dag God morgen, Norge på tv igjen. Det var fint å se på med nattevakten før avreise i dag tidlig. Og mandager har også et tv-program å se fram til for meg på kveldstid: nemlig fjellhytta.
I dag kommer apotek-leveranse, og det er også flott å få på plass – selv om det er litt strevsomt å vente i litt uvisse på eksakt når sjåføren ringer og sier han/hun er her med forsendelsen min – og også å stable på plass. Men jeg får god hjelp med det siste og det første kan jeg også mestre å stå i fordi de andre rammene, er sånn som jeg kjenner dem – mer eller mindre.
Ellers denne uka, vil hverdagene fra mandag til fredag by på: jobb, psykiater-time, tv-stunder, boklesing, kokkeleringslek på kjøkkenet og fredagsbesøk! Jeg skal også pakke litt, for i neste uke skal jeg et par dager til fjells! Jeg gleder meg. Det er forresten også skikkelig mye bedre å jobbe i mellomtiden før besøk osv. jeg gleder meg til fra fredag av, når jeg har slike gulrøtter av vanlig livsglede og konkrete holdepunkt å se fram mot. TAKK, for at jeg har noen som kommer til meg, tar med meg ut i verden…
… og du store verden: så fint det er å være til når man kjenner seg inkludert og sånn et menneske med noe verdi, til og med jeg. Da kan selvhatet krympe litt og min store oppgave mer bli å forsøke å ikke komme til skade i stedet for å kompensere for plassen jeg opptar i livet med å forsøke å slette meg mest ut. Ja, jeg strever med mye – men balanserer så godt jeg kan på en middelvei. Og da: ja da og der/her har jeg det for det meste relativt: GODT. Med det ønsker jeg alle: en best mulig uke videre.
Apropos og forresten(!) – siden jeg føler at livet mitt kanskje ikke blir så kjempelangt, er jeg glad for at det er litt lengde på hver dag og at vi har alle disse hverdagene før helga – at de ikke bare fyker av sted, men at jeg også kjenner på livet i dem. På godt og vondt er jeg i live. Håper folk syns det er innafor, å kjenne meg. Hjertelig hilsen (hjertelig som er illustrert med vafler på bildet under), fra Helene/Aspergerinformator.
aspergerinformator.com 