Av og til vingler jeg litt når jeg skal lese bøker, jeg klarer ikke helt å bestemme: hva er det neste jeg vil lese. Nå for tiden, har jeg truffet et valg som kan få vare og leve i meg lenge. Pulsere og bare være… godt i det noe stabile.
Jeg ville lese alle Ellingbøkene av Ingvar Ambjørnsen fra begynnelse til slutt! De nye har jeg lest før, men ikke de gamle – bare muligens én stykkevis og delt.
Jeg begynte med Utsikt til paradiset og midt i så mangt Elling strever med ser jeg lyst på det å være til, når man kan kommunisere, sette ord og dele. Jeg ser frem til å lese mere, videre.
Jeg kommer ikke til å ta alle bøkene på direkten, men ha mellomrom der jeg leser en annen forfatter innimellom når en av Elling-bøkene er lest til slutten. Da får dette gode valget for meg vare enda lenger, jeg har det på en måte å vende tilbake til når som helst, som en kjent og god: grunnmur. Som også passer veldig godt med menneskesinnet mitt, ja jeg kan kjenne meg igjen i noe ved Elling – og omgivelsene han havner i som pasient på Brøynes for eksempel.
aspergerinformator.com 