Personlig inngang: Jeg har ikke en stor omgangskrets. Jeg har ikke mange venner som jeg ser fysisk i hverdagen min. Jeg har likevel andre mennesker som bokstavlig talt har skrevet seg inn i sjelen min og som jeg tenker på i hverdagen rett som de er. Jeg har lest, nikket bekreftende og smilt på innsida: over både gode og vonde ord å lese. De har truffet hjertet mitt, erobret det og fått meg til å tenke, reflektere, pulsere og virkelig leve på flere måter.
Kristin Bortolotti er et av disse menneskene. Hun har produsert bildebøker som tankene og følelsene mine mange ganger i løpet av et år streifer innom. Titler: Den magiske pappesken og Gutten i tempelet. Jeg vandrer i erindringen over ordene jeg i bøkene har lest, og ser: levende bilder å fange i min lukkertid og bevare for ettertiden. Det er bilder som Kristin selv har tegnet fram – de flotteste jeg kan tenke meg omtrent – sammen med mine indre bilder fremkalt i lys av både tegningene, ordene og møtet mellom meg, livet og medmennesker etter de konkrete møtene med bøkene.
Nylig har forfattervenninen og medmennesket Kristin Bortolotti utgitt ny bildebok: Innen rekkevidde – Inspirert av FNs bærekraftmål (Element forlag) som hun sendte meg i posten. I dag har jeg lyst til å dele leseopplevelsen her i bloggen min.
Historien Innen rekkevidde begynner med inspirerende tegning av en jente som leser og et dikt å lese om bærekraft-målene som jeg-personen leste på nett og som trakk henne inn. Så blir jeg med videre inn, blar om og får målene fra FN presentert og illustrert ett og ett.
Jeg øyner utfordringene og ser samtidig: mulighetene. De er godt illustrert med både tegning og dikt. Sammen leverer og forteller de innhold på en levende måte. Rimene er ikke alltid helt «perfekt» og det gjør tekst og buskap ekstra levende, ekte, troverdig og komplett.
Boka er en riktig, viktig bok om godt og vondt, verdens muligheter og umuligheter her og nå. Et slags status for vår tid med også: framtids-utstikter. Kommende utfordringer vil jeg ha i minne og håpene for bedring vil jeg ta vare på, dyrke og så langt det lar seg gjøre tro på at vil spire og gro. Tro kan flytte fjell… og med boka mellom hendene, var det vondt å lukke historien igjen. Det var som om jeg vil åpne flere muligheter, at jeg kontinuerlig ville se bilder på at det kan være liv laga over det skisserte her! Jeg kjenner på en himmel full av stjerner her jeg sitter med beina mine planta på eget stuegulv med hodet svinsende over blyant-tegningene i svart og hvitt.
Tegningene ligner fotokopier – ja de er så helt reelle – og gir meg en urokkelig tro på det mulige i det umulige. Med få midler, kan vi skape store ting. Takk for boka og hilsen videre fra meg til alle lesere, av både blogginnlegget her og kanskje boka Innen rekkevidde attpåtil: lykke til med å leve, bygge og bo på vår klode. Sammen er vi sterke, selv når vi kjenner oss små, det tror jeg på. Ja dette må jeg bare håpe på: – at det er innen rekkevidde å redde både jorda og menneskene, at vi skal klare å ivareta flere av de av oss som sulter, lever i krig eller på andre måter har det vanskelig og vondt. Stjernekast – obs jeg mener terningkast – et solid nummer 5.
aspergerinformator.com 