When nothing goes right… (egen løsningsorientering)

…go left!

Jeg er en sånn person som planlegger, kanskje fordi jeg responderer best på forutsigbarhet – i likhet med mange andre på autismespekteret – både i hverdag og når mer spesielle ting skal foregå som ferie, høytid eller kulturelle happenings. Man kan se dette ned på detaljnivå i det helt daglige.

Tirsdag i uka som var kjente jeg meg urolig fordi jeg har handling på onsdager, vi reiser ut igjen en halvtime etter at jeg er kommet hjem fra jobb, og denne onsdagen skulle det i tillegg være husmøte her jeg bor og selv om det ikke er nødvendig eller forventet at jeg skal komme dit ettersom jeg har en egen avtale på onsdagene og møtene egentlig skal være på annen ukedag men er slik nå fortiden pga. andre omstendigheter og hensyn, syns jeg det er ålreit å stille opp. Jeg ville da bare kunnet deltatt litt og så måttet fyke avsted. Dette følte jeg en del på, og så var jeg da smart og løsningsorientert: da vi hadde en luke tirsdag reiste vi og gjorde den vesle handelen min. Det er godt med alt som er gjort, tross det egentlig ikke er livsviktig akkurat å få gjort det der og da, er det å slette en bekymring og å gjøre meg mer tilstede når jeg er sammen med andre mennesker i morgen. Dermed tenker jeg: godt valg, fint løst det som kjentes hektisk og noe… inneklemt.

Slike strategier, å gjøre ting før noe skal skje i stedet for i etterkant, fungerer godt for meg. Derfor klapper jeg meg på skuldra når jeg turte å foreslå tross jeg frykter at ting jeg sier virker masete, teit og irrasjonelt for andre. Sammen løste vi mitt «problem» rasjonelt og fint og jeg har fått gjort de tingene jeg ville, på under en knapp halvtime. Etterpå bare nøt jeg å være i den som er meg. Ja, så underlig det enn høres hadde jeg det mer bra.