Jeg leker med ordene. Gjennom dagens trivialiteter som småkokkelering midt i livets andre ting. Jeg kjente en liten magi mens jeg holdt på, skrellet løken og plutselig så i skallet: et hjerte, slo det for meg? Sa det hei, jeg elsker deg? Jeg besvarte inni meg, sa takk og så fint det er å kjenne på enkel mestring, glede, interesse, uansett om det er stort eller smått. Mange med autisme fokuserer på det små, detaljene i det store bilde. Ser trærne i stedet for skogen. Eller barnålen kanskje mer, eller et lite blad som rasler i vinden. Jeg kan nesten høre det brøle som en løve. Og nå kjenner jeg at jeg er akkurat meg, en sånn som assosierer og vandrer videre fra det ene til det andre. Rene gresshoppen fra det ene til det andre. Jeg håper av hele mitt hjerte det betyr: livet vil spire lysegrønt som håpet, og gresset og eventuelle emosjonelle sår igjen gro og jeg smile til verden, som akkurat meg og ja, i kveld har jeg hatt det godt – et sånt skikkelig godt fredagsbesøk. Jeg ønsker videre: God helg!
aspergerinformator.com 