Været er kaldt i dag, og utrolig vakkert med sol over rim. Her er morgen-bildet før sola smeltet plenen delvis. Gradestokken viste minus fire, vår første «skikkelige» vintermorgen denne sesongen. I dag må jeg holde hoften i ro, så jeg er ikke ute og nyter det kalde, varme og friske (ja et «Kinderegg» på utsida!). Inne gjør jeg det beste, hopper litt rundt i små porsjoner, sitter ned og koser meg med kokkelering og at jeg har et trygt og trivelig hjem og om et par timer får jeg besøk av favoritt-folka mine igjen! «Kinderegg» det og!
Det er godt med en varmepute i fanget, Mac-en å skrive ned litt tanker, følelser og ideer samt kommunisere med andre med. Jeg prøver å sette ord på at det andre mennesker byr på, som jeg verdsetter – ja at jeg verdsetter medmenneskene, for alt det ene de er og det vi er og får til sammen. Jeg håper det kan gjøre godt for noen at jeg ser det som er godt. Jeg tror vi ofte glemmer litt å si til hverandre når ting er bra. Glemmer å dele de gode hverdagene med ord i tillegg, så går kanskje medmennesker hus forbi fordi de ikke får vite at de er sett, anerkjent og elsket som venner liksom. Ja. Jeg ønsker i alle fall å være i sosial symbiose av og til, tross jeg ikke kanskje er verdensmester på sosiale koder jeg som lever med autisme.
Med mitt blikk for detaljer, finner jeg gaven på innsiden av «Kinderegget». En lysende, liten glede som blir stor når man deler den med flere.
aspergerinformator.com 