Farge-apell, applaus på ryggen (stor hverdagsglede i det små)

Det er ikke hver dag jeg syns det er så gøy å velge klær, bestemme hva jeg skal på meg meg. Men de siste dagene har det føltes ganske så fint å kunne velge i skapet mitt, finne fram klær som: PASSER TIL OMGIVELSENE! Jeg blir inspirert av de nye fargene i lokalene på jobben, da matcher jeg og passer inn og kjenner meg enda mer i tråd med omgivelsene. Torsdag var jeg blå, til og med buksa slik at når jeg skiftet til den mørkeblå arbeidsuniforms-t-skjorte mi for å betjene kassa i kantina, matchet den også – ja hele meg. Fredag burgunder og i dag: i dag sier jeg se min kjole den er brun som høsten.

Jeg blir altså også inspirert av årstidene vi er i symbiose med. Nå er høsten her og ved «rett kles-farge-valg» er jeg også i tråd med tiden.

Dette kjennes for meg med «firkantet hode» litt magisk. Som et system som blir komplett, som et puslespill som IKKE mangler en eneste brikke, med mange små ny anser og ja – ALLE detaljer er på plass, til og med meg, uten at jeg er «tingen» med feil fortegn. Jeg kjenner liksom min egen applaus over hverdagsgleder få til dagenes øyeblikk ekstra godt, som om alt gjør meg glad når jeg har det litt ekstra bra over disse kanskje trivielle, småtingene, og klapper meg fram. Jeg kjenner medvind i ryggen, håret i vinden, et levende flagg i noen av fargene fra uka som har gått, helgemoduset nå og sesong-paletten, og mandag er jeg på pletten med jobb igjen