Pepper

Livet gir oss litt pepper til tider. Kanskje er det greit nok, med tanke på ordspillet: «pepper i mat setter pepp i en lat»?

Samtidig tror jeg ikke vi trenger mye pepper, vi trenger ikke slag i ansiktet med påfølgende kritikk stadig vekk. Mer en hjelpende hånd krydret med sukker ala å søte ord som viser medmenneskelighet og kjærlighet. Det tror jeg de fleste både trenger og responderer enda bedre på enn pepper!

Jeg tror likevel – det er et dilemma og en balansegang. Folk trenger noe å strekke seg mot. Et mål, stort eller smått, i hverdagen sin. Muligheten til å forbedre seg eller livet sitt, og da kan konstruktiv kritikk og gode tilbakemeldinger også på det som kan gjøres bedre være viktig. Det å kjenne noe som meningen med livet, i større eller mindre grad, har gjerne en essensiell verdi og betydning for folk flest. Noen trenger en tydelig, målbar mening som en grad å smykke seg med, andre har det gått nok bare med å kjenne seg verdsatt og selv ha det noenlunde bra året igjennom.

Jeg tenker at det ikke er noen fasit. Men i alle fall noe rundt en middelvei hva gjelder krav og forventning, ris og ros. Fra vi er små til vi er store og til vi blir små igjen. Ja, jeg tror mange ganger at jeg som voksen har kjent meg mye mindre enn da jeg var et lite barn. Man kan famle mer, være mer usikker på livets rett for seg selv. I alle fall jeg. Og da blir jeg sårbar for pepper, det fungerer som salt i sårene!

Samtidig elsker jeg å ha meningsfulle dager, dager som krever noe av meg selv om jeg absolutt ikke trenger å bli minnet på ansvaret mitt på jobb. Jeg vet så godt oppgavene mine og elsker forskjellen jeg får i ukene med veksling mellom hverdag og helg! Åh, så takknemlig jeg er – også for den jeg får til å være både når jeg har det bra men også når jeg egentlig er syk og kunne uteblitt fra arbeidsdagene og blitt hjemme. Tross fysiske smerter, har jeg det enormt mye bedre når jeg gjennomfører oppgavene men!

Full fres, liker jeg også å ha hjemme. Jeg liker å planlegge, kokkelere til besøk, rydde, lage ting… Sånn hele tiden. Ikke noen større pauser. Ikke en eneste: «meningsløs» dag, men noe konkret jeg kan vite at jeg har fått ut av dagen. Men misforstå meg rett, det kan være helt i det små. Det trenger ikke være store oppgaver jeg har gjennomført. Bare et eller annet som gjør at jeg ser at det utgjør en forskjell (for meg selv) på om jeg har vært i dagen min eller ikke.

Og i dag – i dag begynner helga som en slags kontrast til hverdag og det gjør meg også glad – for ja, det er balanse i livet med at det er forskjell på hverdag og helg. Denne helga skjer det forresten flere fine ting, jeg skal i dag starte den med å bake sukkerbrødbunn til en marsipankake som pyntes i morgen tidlig – og hentes av mottaker som skal ha den med seg videre i bursdag! Jeg er spent, glad og takknemlig. Er jeg et Kinderegg? Hehe. Søndag er det besøk hos meg, for du husker vel: det er farsdagen 2025! God helg, og takk for en fortreffelig fin arbeidsuke, gode samtaler og en følelse av å være del av et lag.