Å vite litt for mye om alt i detalj

Noen ganger, ser jeg at det jeg vet kanskje ikke gjør så mange så mye godt – selv om de liker kunnskapen min. Den gjør da heller ikke meg godt.

Det kan handle om for eksempel kokkelering -så det bruker jeg som eksempel i dette innlegget. Jeg vet så mye triks for å gjøre noe bra – men grundig – og da kan det bli litt mye for de som bare vil røre sammen og være ferdig med det.

Når jeg da kommer med innspill og øser ut av min kunnskap, blir jeg redd de skal sette hele meg i halsen! Selv om jeg – jeg bare er så glad i å fortelle, være – ja være et menneske som lever, observerer, fanger opp og kan hjelpe til eller bidra.

Så klart ønsker jeg å bidra positivt, men jeg mistenker at det kanskje ikke ALLTID oppleves positivt hvis den andre ikke deler samme lidenskap eller større interesse for å gjøre «perfekt». Ofte er jeg jo flink til å tilpasse den kunnskapen jeg deler til personen og deres interesser og matkunnskap fra før av, slik at de som ønsker enkle utveier når det gjelder matlaging, får gode tips til akkurat sin hverdag, gjerne med et godt tilbud på butikken med på kjøpet.

Men likevel, ja, når jeg snakker med folk som kan noe av det jeg kan om ikke vær minste detalj, blir jeg kanskje too much?

Det er ikke sikkert. Jeg er bare litt bekymret sånn når jeg deltar i sosial prat. Samtidig – flesteparten av gangene, opplever jeg jo og har ord som gjør andre også bra. DET er bra! 🙂