Jeg funderer. Vi mennesker er forskjellige og har ulike utfordringer. Vi snakker ofte om inkludering av mennesker som har for eksempel en funksjonsnedsettelse, annerledes hudfarge, et handicap, andre livssyns osv.
Jeg har en funksjonsvariant kalt Asperger syndrom på autismespekteret. Det gir meg en litt annen måte å være i verden på – som også kan være bra.
I det siste, har jeg kjent litt på at når man får lov å være seg selv, arbeide, bidra og skape – for seg selv og andre – trengs ikke så mye fokus på inkludering – fordi nettopp det å høre til når man er med på noe, egentlig går ganske av seg selv. Tross man kan kjenne seg annerledes, ikke helt finner plassen sin i et større puslespill og kanskje også føler seg utilstrekkelig av og til.
Jeg tror på å prøve å finne styrke i det svake. Spille seg selv god nok, sakte men sikkert drible seg forbi det som holder en tilbake fra å bidra. Når man bidrar eller skaper noe opplever man en forskjell på om man selv var der eller ei. Det er en forskjell, enten det man har fått gjort er stort eller smått.
Jeg – og ikke så veldig mange andre heller – forandrer verden i det store og hele. Men vi kan utgjøre store forskjeller for både oss selv og de rundt oss. Og flere med! Og da, jo da har vi en plass – en plass rundt der vi er, både mentalt og fysisk.
Det teller – og det som kan telles, telles med – ja, selv innbyggertallet i landet gir en indikasjon på at jeg er her, og du og… Ja, jeg ønsker en god dag. Ta vare på deg i den. Jeg tenker – på alle som ikke kjenner helt at det er godt nok å være her, kanskje fordi man ikke får bidratt med noe som gjør at man får god respons – eller responsen bare uteblir fordi andre regner med at du vet at du har gjort noe bra for andre?
aspergerinformator.com 