I dag er det bitte lille julaften. Men bitte liten betyr ikke at dagen ikke kan innrømme store øyeblikk. Som kvalitetstid med pepperkakepynting med de små. Som også blir store, sakte men sikkert. Oi som tiden går fra smokk til skolejente. Fra førsteklassing til sjette-klassing-gutt.
Når tiden flyr, er det viktig å lande i det som er, bruke tiden sammen og være i magien som kan bli. Mellom sprø kaker, latter og søt non stop. Når man stopper opp litt sånn, rett før juletid, skapes minner i alle fall i meg som er gode å ta fram igjen og igjen. Som om stundene blir levende fotografier å se på nytt og på nytt. Nei, er man i nuet blir man ikke snytt for de fine ordvekslingene mellom oss over søte pepperkakehjerter og store stjerner.
Jeg tenker at det er det som er å slå ring om de små ting og oppleve stor sosial hverdagsglede i det små og dermed håndterlige, også for meg. Takk.
aspergerinformator.com 