Drømmen om jul går i oppfyllelse. Det er 24. desember og selveste julaften. Jeg har sett fram til dagen selv om jeg har fine dager også uten jul. Men i jula, kan jeg få vist litt ekstra at jeg er glad i de menneskene som betyr så mye for meg i familien min. Ja julen er familietid!
I dag er det fare for at nissen dukker opp – og at nissen alias Helene har slått litt ekstra på stortromma. Jeg håper det blir hyggelig og godt, både for giver og mottaker og at dagene før nyttår nå gir løfter om et godt nytt år, i den grad man kan forutse.
Jeg drømmer om at realiteten om framtiden – året 2026 og gjerne enda lengre frem – er at jeg kan stole på meg selv. At kroppen min også er med på laget, så jeg kan fortsette å gjøre jobben min og fortsette å ha besøk av familie på fritiden, med alt som hører med.
Men aller først vil jeg være i nuet. Det er det vitkige for meg for å ikke miste fotfeste, og også for å unngå at livet bare går forbi uten at jeg får vært med. For det er nemlig sånn at det er nå vi lever. Og selv om jeg ofte opplever benbrudd både her og der i kroppen min, er det ikke noe poeng i å sette seg ned og kaste inn håndkleet for en stund, nei for da går jeg jo glipp av masse masse av mitt liv. For livet, det er nå. Det kan ikke vente.
Det kan ikke Nissen heller. Det er i dag det gjelder å levere ut pakkene, orda og juleklemmene. God jul til alle, spesielt de som jeg kan kalle mine nå i dag, og ønsker om godt nyttår.
aspergerinformator.com 