Takk for meningsfulle dager, helgebesøk hjemme som også gjør godt i forhold til jobben min – som gjør meg trygg og glad. Jeg føler at jeg praktiserer, øver, forbedrer – alt som også egentlig er meg. Det vil si skaperkraften, livsgleden, evnene til å planlegge, gjennomføre og glede – også meg selv!
I går laget jeg en koserett som middag. Jeg kokkelerte og serverte terteskjell i ny form, ja som butterdeigskister med kanskje bedre innhold enn det som var vanlig i de tradisjonelle terteskjellene ala 1980? Fiskepudding har jeg er startet med store mengder lyserød, pent trukket laks. Og kaka måtte matche i farge og være frisk, og da gjorde kaken kokos- og ananas-biter seg godt.
Sånne tinger nok ikke viktige, i det store bildet, at middag og dessert harmonerer også i farge og stil. Likevel gir det meg en lykkelig følelse. Som om noe virkelig har gått opp. Jeg tror at det med å planlegge så nøye, er den måten jeg fungerer med min asperger på. At jeg har en enorm evne til å fokusere på det samme og fordype meg og også kjenner glede og kontroll når alt liksom er timet og tilrettelagt. Og javisst, maten er ferdig akkurat klokka fem om det er da gjestene skal komme. Og da er jeg her og, lykkelig og avslappet. Jeg har virkelig gledet meg!
Jeg kunne ønske at alle «vanlige» også kjente sånn intens glede. I sånne helt vanlige ting, kanskje. Ja, at det er de tingene som kan kjennes som magi. Og kokkelering kan man jo selv kontrollere! Trenger ingen lottogevinst eller tusenvis av likes i sosiale medier for å få det til.
Når alt går i boks, har jeg det så utrolig fint inni meg at det er som å ha julaften gang på gang. Som om jeg er nisse og også det heldige barnet som får overraskelser gjennom de fineste øyeblikk, foreviget som et fotografi vil jeg si: takk.
aspergerinformator.com 