Det er 42 dager siden jeg så dagens lys. Og hvilket lys! Det var verden, hele verden som jeg ankom. Jeg tipper sykehusrommet var kritt hvitt. Omtrent som på intensiven der jeg har våknet noen ganger, gjerne av egen skade på den som var meg. Men noe i meg, noe i meg ville leve – den som alltid har elsket dagens lys og menneskene som laget meg, hendene til høyre over er en av deres!
I dag feirer jeg 42 år, har bakt marsipankake i forbindelse med en stor bursdag som var for to dager siden og vi markerer i dag, og jeg så at sukkerbrødet mestret jeg denne gangen perfekt. Det gav meg mestring, for en gang gjorde en person meg så usikker da jeg jobbet fram ett skikkelig stort. Mitt lille fra i går er det delt i tre, fylt i dag med blåbær, bananer, krem og valnøtter og pyntet desto mer med marsipan, dekor og skilt! Kanskje tenner jeg også et lite lys. Jeg kjenner glede, lys og lyst til å gjøre livet her og nå så godt som det går.
Takk for alt, tross jeg ikke har klart å forvalte livet eller meg så godt bestandig, og at konsekvensene av å være syk i lang tid banker på. Men jeg legger meg ikke ned, nei aldri det, for jeg liker å være i prosess, skape og være i interaksjon på de måtene jeg kan få det til. Jeg har jobber jeg liker. Jeg har mennesker som bryr seg om meg. Jeg har en liten og nær familie for meg. Jeg har noen som også har som jobb å prøve å løse hverdagen ålreit for meg og andre som trenger en hånd – eller tjue – gjennom døgnet.
I dag kan jeg ikke døgne, tross jeg gjerne skulle feiret til midnatt i det minste. Men jeg tenker det er godt nok å få en fin ettermiddag og kveld med hedersgjestene, de kommer halv fem. Jeg gleder meg til å gi bursdagsmiddag, kake og gaver – og jeg føler, vi feirer livet og hverandre og ikke så konkret og høytidelig årene vi fyller, tallene på papiret. Jeg er bare takknemlig for at jeg får leve litt til, tross det kanskje ikke var forventet for meg og tilstanden min. Jeg holder pusten, banker i bordet og håper det beste. På bordet skåler stetteglasset av seg selv! Ha en fin søndag videre og takk til alle som har tenkt litt på meg. Gratulerer til dere også, som har holdt ut med den som er meg på forskjellige vis.
Hilsen Helene
aspergerinformator.com 