Sent men godt: fredagsbloggen

Det er fredag. Klokka er snart 19.30 ser jeg. Normalt postes bloggen klokken 15 men i dag tidlig var jeg ikke i rette modus til å forberede og så har liksom dagen godt med jobb fra 8 til 16, mat inn i kroppen og litt kjekken-hobby. Snart synger «the Voice» helga inn for oss alle. Ja, nå sitter jeg godt og kjenner at det faktisk er helg også for meg. At jeg ikke trenger å være overalt og gjennomtenkt på en gang – men samtidig velge å være det, at jeg ønsker det, at jobben gir mening til livet hjemme og visa versa. At jeg skal lage noe på kjøkkenet for å utvikle evnene mine videre / nyte nuet, ja livet er nå.

Jeg kjenner samtidig at jeg er litt sliten i dag. At denne uka har tatt litt på fra søndag til nå, med gjennomføring av bursdag. Men i går, i går kveld kjente jeg meg ekte lykkelig også i det – det at noen hadde det godt hos meg og jeg fikset å være til, være med, ha det fint. Og toppen av kransekaka: en triller av en håndballkamp som «vi» vant.

Med disse ordene og et behov for å prøve å lande litt etter inntrykk og personlig følelsesliv samt en aktiv og god uke sammen med kollegaer samt litt på hjemmebane på kveldene spesielt, ønsker jeg god helg. Kanskje er fredagstacoen alt fortært i mer enn tusen hjem. Og vi kan renske stemmen, pusse brillene og se: sang på TV. Du skal høre mye da, men først: God helg fra meg til deg.