Jeg ser i speilet (ser jeg ut?) og jeg ser ut, bortenfor. Snøen som falt i fjor, gamle minner – ting som skal bli bra igjen. Som våren som spirer, gresset som gror. Jeg hentet opp noe jeg skrev i 2012, med tittel Vindu til våren i den gamle, gamle dukkebloggen. Jeg tenkte jeg skulle dele det i dag, som en throwback, med stor tro på at våren kommer igjen, ganske så snart nå.
«så sto jeg her
eller snudde jeg på hælene
og bare gikk tilbake til vinteren
frost og frostroser
jeg gifter meg til bjelleklang
over heia, skogens lune klang
hvite tepper, dundyner og madrasser
dronning vinter, prinsesse snø
men jeg kan titte litt
stå der, vente litt meg deg, og se den
der fremme
våren din, den kommer
blåveis og smørblomst
smører med tålmodighet
så kommer den, våren
lager fosser i bekkene«
aspergerinformator.com 