Skylett på plett

Tasser mellom bordene, i dypt alvor. Så viktig å gjøre en god jobb. Samtidig – har jeg det veldig bra. Jeg trives med å være i driv, driftig liksom, og ikke bare på egen hånd. Som et del av et lag. Et godt lag!

Jeg klapper litt, passer på å høre om folk har det bra, liksom forsikre meg, se over om det er noe ugjort som jeg kan gjøre. Og det er så utrolig fint når noen sier litt ekstra hei, husker på meg! Det er liksom litt nytt for meg, det å bli regnet med og satt pris på – selv om jeg sikkert har blitt det før også uten å ta det helt inn.

Og nå, er jeg jo også på mer ukjent grunn og slett ikke alt kan jeg. Jeg må lære. Jeg er ikke utlært, jeg kan heller ikke like mye som flere andre, også grunnet mine begrensninger. Ikke alt kan dessverre læres, siden jeg ikke har en like bra kropp som mange andre. Jeg vil ikke kunne gjøre tunge løft.

Likevel, jeg får det til. I samspill. Og – jeg har jo også noen pluss med mitt detaljfokus samt evne til å ikke gi meg. Ja, dette er på en måte alt jeg vil! Men også: å ha helg i mellom, puster i bakken der jeg kan vise gleden min til de jeg er glad i. Kokkelere, servere. Ja, det er fredag. Jeg har vært på jobb. I morgen får jeg besøk hos meg, kake skal bakes nå og smakes av hedersgjestene som før. Takk for alt.. – livet er! Det er ikke herlig bestandig, men alltid hellig (jamfør også Elling) og nå for tiden egentlig ganske mye av begge de to. Tross alt. God helg!