Det er kaldt ute, ordentlig vinter. Likevel kan jeg ane konturene av varmere dager i takt med at sola er her lenger per døgn. Det er dagslys når jeg kommer hjem fra jobb. Men i dag er jeg ikke på jobb, i dag har jeg feriedag for å feire tanta mi som jeg er utrolig glad i, med den utrolige alderen 96!
Jeg håper at alt blir så godt som det er nå også i året som kommer, og det er så flott for meg at vi får være sammen i dag. Jeg og den lille familien min, ja i dag med prat og klemmer og kake. Jeg hadde med gulrotkake med ostekrem, som jeg håpet ville smake. Og gjett om det ble glede! Det er så godt å servere for dem som ser at jeg er tilstede i følelsene mine, at jeg er glad og mener alt jeg gjør. Sånn ned til minste detalj.
Det er da ekstra hyggelig å gjøre det lille ekstra, prikken over i-en. Men ikke sånn på måfå, det skal liksom klaffe. Slik jubilanten klaffer for meg! Jeg minnes det fine vi har hatt, og som fortsatt er!! Jeg ser på den vesle skjærefjøla hun har malt til oss for mange år siden, jeg ser på blåveisen der og fryder meg over at den tiden er her snart! Om vi bare gir blomstene, og oss selv tid, til å spire og strekke oss langsomt opp så det ikke blir for brått og vi må resignere, ja jeg krysser fingrene for et godt leveår med hverdagsgleder. Jeg varmer meg på håp og glede og mening i alt som er. Livet. Mitt. Vårt.
aspergerinformator.com 