Skillet mellom hverdag og helg. Ja, hva er det egentlig. Jeg liker jo så godt å gjøre noe hele tiden, sånn av tenking på kokkelering og å gjøre jobbene mine bra. Så da er jeg liksom inn bobla mi.
Likevel er et et annet tempo, tross jeg står opp minst like tidlig. Det er mindre inntrykk utenfra. Det er mer bare her hos meg og at jeg kan ha tid til å rydde litt, planlegge for uka som kommer osv. Også har jeg gjerne en lørdagstur hver helg hvor jeg kan få ordnet litt. Nå på lørdag prøvde jeg å være litt nyttig å handle bukser til jobb-bruk.
Jeg må forholde meg til andre folk når jeg bare er hjemme også på dagtid, vs. når jeg jobber i de timene. Mønsteret og rytmen blir en annen.
Det er kke så godt å si når jeg er ute og når jeg er inne av diverse bobler. Heldigvis er alle boblene mine ganske så happy, ja de sprudler og jeg kjenner meg vital, tross kroppen ikke alltid er helt med. Hodet er nemlig det!
I dag er det mandag, ukas første arbeidsdag. Hva er meningen med den hvis ikke helga har vært litt annerledes? Altså, det er likevel full mening, men det hjelper oss å holde struktur på livene våre tror jeg, det at det er tydelige avbrudd og begynnelser. De som ikke liker å stå opp om morgen (og ikke trenger det fordi de ikke har noe arbeid) ja de føler jeg liksom mister noe som er elementært for meg. Da mister jeg følelse av kontroll.
Jeg trenger ikke jobbe for å ha dagsrytme. Men jeg trenger å stå opp og å begynne dagen med frokost. Det er sånn dagen skal starte. Og det gjør den, hver dag, her hos meg. Noen ganger riktig nok allerede på natta for de fleste, men shit au, det funker for meg når jeg ikke får sove mer. Komme meg opp, rydde ut av Marta (oppvaskmaskinen min), høre radio, være til og klar for dagen som ligger foran meg.
aspergerinformator.com 