Jeg tror jeg er forelska i våren som er i anmarsj. Jeg gleder meg til påske og til sommer og til å: kunne ha på en mindre tung jakke.
I helga så jeg filmen Sommerboken basert på Tove Janssons bok. Den viser sommer og handler om livets faser. Jeg kjenner at jeg lever nå og at jeg må få beholde det som er, at jeg ikke må gi tapt for en kropp som ikke funker helt.
Jeg gjør et harefrøken hopp og håper på en spirende god vår, i alle fall utenfor meg. I går, på vei til og fra jobb, observerte jeg: det er stadig mindre snø igjen. Skål for alt det!
aspergerinformator.com 