Tirsdag fikk jeg morsomme tanker i hodet da jeg tittet på termometeret. Det lå i sola ute og var selvsagt preget av det, men klokka var bare halv elleve på formiddagen og jeg og hun jeg var sammen med hadde akkurat snakket om at det var kaldt og minus 1 på morgenen – ikke den store påske-varmen enda. Da jeg leste opp temperaturen som om jeg var en optimistisk versjon av Vidar Teisen, lo vi begge godt – ja, snakker om sola! Vi gikk oss den lille lufteturen jeg hadde tenkt meg ut på, omtrent akkurat da.
Det var fint å komme ut. Fint å kjenne sola i fjeset, tross vi virkelig trengte å ha jakke på. Det var også fint å gå noen meter selv om foten er brukket og håpet kunne vært det også. Jeg kjenner at jeg lever, at jeg står i det som er, går på – og lever videre, i her og nå. Det er ok, og litt fint. Noen ganger ekstra fint, når man kan dele opplevelser sammen.
Vi så hestehov, jeg plukket dem opp og satte de to små som var på vår side av gjerdet inn i et av eggeglassene mine – det som er gult som påsken selv. I morgen blir det siste handling for meg før påsken virkelig er her. Med mange gøyale prosjekter og hyggestunder, arbeidsoppgaver og ja, alt som hører livet mitt nå for tide til.
Forresten – i dag er det også «min» dag. Det er verdensdagen for autisme. Jeg feirer godt og flott med kokkelerings-forberedelser til påskeaften – enda en festdag. Jeg feirer at jeg har overlevd, men mest av alt: at det tross alt er all right, direkte fint å ha gitt (eller fått av noen) livet en sjanse til.
Dagene mine er ikke perfekte fordi jeg ikke er perfekt å være sammen med for andre. Jeg er firkantetet — – ja kan opplevelse som rigid – og kommunikasjonen kan gå i stå, og det er vanskelig: å forstå hverandre.
Men stort sett, går det godt nok likevel og jeg skal feire meg litt innvendig i dag og i kveld: for bare den jeg er og for at jeg har evnet å formidle slik at noen flere forstår litt om hvordan det kan være å være på autismespekteret. Hurra for meg og deg som prøver å forstå, og i kveld håper jeg å se: episode 5 av favorittserien min for tiden – krimserien Patience, der Patience har autisme.
aspergerinformator.com 