I dag 2. påskedag…

er en sånn fin dag å merke seg! For meg spesielt fordi en jeg er veldig glad i fyller 75 år akkurat i dag. Da jeg satt og gledet meg til bursdagsbesøk, ja det begynte jeg med i går kveld å virkelig gjøre, fikk jeg en glad barneregle-sang i hodet. Det var mikkel rev, som satt og skrev og skvatt oppi pappas flosshatt Videre sendte et brev til månen som sa hipp hurra. Og i enden av visa kom brev fra Afrika i retur med ei lita kake som alle ville smake!

Jeg humret litt, kikket på kaka som da stod klar i kjøleskapet til nettopp i dag, pyntet til fest til hedersgjest.

Å fylle år, kan være sårbart og å fylle år kan være fint. Det såre er kanskje i tida som forsvinner, redselen for å ikke få fulgt med dem man er glad i så lenge som de trenger det.

Jeg syns det er veldig fint å markere fødselsdag i forhold til det at man – hvis dagen blir sånn – føler at man ser hverandre, også på dagen sin -ja, at det betyr noe til eller fra at man finnes! Både i eget og andres liv.

Mellom-menneskelighet og familie er liv laga. I alle fall slik jeg har gått oppleve det. Størst av alt er kjærligheten, også i andre slags relasjoner enn romantikk. Takk pappa, for at du finnes i livet vårt. Gratulerer med 75 års dagen, feir ikke med måte men med viten om at jeg vil lage til fødselsdagsselskap 101 gang til!