Å møte dagens statister for tidlig

Jeg våkner ofte tidlig. Veldig tidlig! De siste dagene har jeg vært heldig å mestre å sove til runt halv seks, men i dag var det kvart på fire.

Jeg takler det helt greit og har det ok så lenge jeg står opp og pusler med mitt. Får gjøre meg klar til dagen og sånn.

Problemet er i møte med andre. Jeg føler på å være «til bry» når jeg våkner før jeg «skal». Som kjent er jo alle hovedperson i eget liv, meg inkludert enten jeg vi eller ikke og når jeg skal samhandle med statistene som gjør det trygt for meg å leve livet mitt, kjenner jeg at det er vanskelig når jeg er «forut for min stå-opp-tid».

Samtidig er det vanskelig for meg alle disse timene før andre våkner, når jeg ikke kan send sms, småskravle og få svar utenfra. Det er også en del av mine små rutiner av det sosiale slaget, skrive og ønske god morgen osv. Men det er jo best å ikke risikere å vekke noen klokka fire, av de som vil og kan sove videre! Ikke sant? I hvertfall med tanke på at det ikke er noe livsviktig som står på spill, bare et helt vanlig «god morgen» og «hei på deg», «hvordan har du det» – fra meg.

I dag valgte jeg å se gjennom en tekst og å skrive litt blogg etter mine faste rutiner var unnagjort, før jeg kunne gå i gang med mer skapende ting som jeg ønsket meg av dagen min. I dag var feriedag på den ene arbeidsplassen grunnet fagdag, og jeg lagde mitt eget «seminar med kokkelering» og andre små sysler.

Nå venter ukas siste arbeidsdag med viktige og gode arbeids-oppdager. Jeg skal ta det rolig i kveld og lade opp, åh som hjertet egentlig gleder seg! Håper bare kroppen og hodet og alt er på lag, at jeg kan være et greit tilskudd på arbeidslaget. Fngers crossed…!