Noen ganger, når jeg sitter med dukkene mine, glemmer jeg at jeg er meg, et medmenneske. Jeg tror jeg liker dukkene fordi ingen andre forstår dem og fordi dukkene ikke er et idiotisk menneske. De kommer i alle farger og fasonger; mennesker, antroer og dyr.  Hva er et idiotisk menneske? Et helt alminnelig vesen med behov… Fortsett å lese Å (fors)vinne