Jeg har vært ute. Sent. Tidlig. Senere. Tidligere. Alltid den samme kulda. Bitende. Selv om det er varm juni, kjenner jeg vinternatta på kroppen. Sykepleiernes hvite bandasjer. Mitt hvite smil. Snøen som er flass på skulderen. Arrene som blir lyserosa som kalde kinn. Jeg med bøyd nakke, som om jeg bærer: En bærepose frykt. To… Fortsett å lese V for vinternatt