Jeg har vært ute. Sent. Tidlig. Senere. Tidligere. Alltid den samme kulda. Bitende. Selv om det er varm juni, kjenner jeg vinternatta på kroppen.
Sykepleiernes hvite bandasjer. Mitt hvite smil. Snøen som er flass på skulderen. Arrene som blir lyserosa som kalde kinn.
Jeg med bøyd nakke, som om jeg bærer: En bærepose frykt. To bæreposer angst. Tre bæreposer sorg skråstrek depresjon. Legger meg ned.
(Hvis det bare hadde vært mørkt og kaldt, ville du forstått. Alt sammen.)
Ber: Kjære Gud: Forstå.
Vinternatt er tjueandre ord ut i alfabetutfordring runde to med bloggen Vinterblomst.
aspergerinformator.com 
Så godt skrevet, – nok en gang tenker jeg at du har ordene i din makt.
LikerLikt av 1 person