Jeg står opp, går ut i rommet, setter meg i stolen, munnen som snakker, alt dette til det ikke er mer igjen av meg. Vi skal alle dø. Men jeg rekker visst å skrive først, for noen har valgt å holde liv i meg.  Havregrynsposen har avtrykket etter en hånd. Brettet har plasttallerken og pappkopper.… Fortsett å lese Til det ikke er mer igjen av meg