Hukommelse – akkurat sånn jeg husker det var det

Hørselshukommelsen min kan være ganske skremmende. Ting folk har snakket lavmælt om, plukker jeg opp og lagrer. Når noen skal gjengi en fortelling av noe de har sagt, og jeg var der da samtalen forelå, hører jeg med en gang når setningene er vendt om. Det vrir seg i hodet mitt. Det vrir seg og vrenger seg og jeg kjenner at personen lyver, enda den egentlig sier det sånn som han eller hun husket hendelsen. Jeg har snakket med flere med Asperger syndrom som har det på samme måten. Vi som ikke kan glemme. Kan vi tilgi?

Tilbake står jeg, livredd. Hva om de endrer på sannheten om meg? Jeg kan ikke bebreide dem. De er mennesker, vanlige mennesker, som glemmer. Men det skurrer for meg og ned blir opp og opp blir ned og historien som egentlig er fin i sin helhet, har mistet helheten sin. Den blir stykkevis og delt, som Henrik Ibsen sa det. Ante han at virkeligheten for en Asperger er stykkevis og delt? Vi blir så mye forstyrret av samfunnets lyder og lukter og normer at ingenting kommer fram til oss i hel formasjon. Jeg likte Henrik Ibsen og fikk 6 på norsk muntlig eksamen om han i 10. klasse.

At jeg husker så godt, var en fordel på skolen. Problemet er bare at de tingene glemte jeg igjen. Jeg lærte meg pensumet i naturfag, historie, KRL og alle andre fag rett før prøven gjennom én gjennomlesning på senga, den myke senga med den store dyna, og så kunne jeg svare side opp og side ned. Jeg husker også i bilder, så jeg visste hvor i boka jeg hadde lest om nettopp koranen eller en annen hellig bok. Men etterpå, var dette borte, for jeg hadde jo ikke jobbet med stoffet som de andre måtte for å lære seg noe. Jeg hadde gjort alle leksene, det var ikke det, men jeg hadde ikke fått med meg timene. På skolen var jeg ikke tilstede mentalt. Alt jeg gjorde, var i lekser.

Hvordan dette har seg? På skolen var det så mange inntrykk som forstyrret meg. Noen hadde nye moteklær. Noen snakket høyt. Noen sa de hadde vondt i hode og i misunnelse fikk jeg også vondt i hodet. De smittet meg! Kan du tenkte deg hvordan det er, og bli mentalt smittet av hodepine og ikke tørre å be om Paracet? 

Mer hukommelse. Andre ting, ting jeg har opplevd selv, husker jeg i detalj den dag i dag. Jeg husker hvordan sykepleieren fikk melk på klærne, biola med bringebær, da hun ristet den og korken ikke satt helt på for åtte år siden. Bagatell, sier du. Jeg ler. Den er kjempeviktig! Hvis ikke hadde jeg vel ikke husket den? Jeg husker den lille ryddepiken som ryddet kaffebordet (hun slet med tvangshandlinger). Det var viktig, for hun trengte hjelp. Jeg husker huset vi bodde i da jeg var liten. Det var viktig, for det var selve grunnmuren fram til jeg fylte tre år og vi flyttet til et større hus. Jeg husker teppet hunden vår døde på da jeg var 2 år. Klart det er helt avgjørende! Jeg husker jeg gav bort den felles gaven jeg og noen venner hadde kjøpt til en 18-åring. Jeg gav den bort i fylla og jeg husker det som om jeg var klin edru, jeg måtte bare gi og jeg løp og de andre var så trege. Jeg husker de bebreidende kommentarene etterpå. Det er klart dette er viktig! Det var meg. Jeg som gjorde feil. Det kan du vel skjønne er viktig og utgjør hele bildet (les: selvbildet)?

Jeg husker følelsen i kroppen. Jeg husker lokalet vi var i, musikken og det halvmørke dansegulvet. I dag er det lørdag og noen skal lage seg noe danseminner. Det er russetid og jeg husker min som om den var i går. Det er 12 år siden. Jeg hører sangene i mitt hode. Russetiden var noe av det verste og beste som har hendt meg. Jeg var helt ute å kjøre, men jeg tilhørte. Jeg hadde rød bukse og passet inn sammen med de andre, helt perfekt, Jeg trengte ikke tenke på hva jeg skulle ha på meg i en hel måned. Og like bra: Jeg kunne drikke i stedet for å snakke og spise. Munnen var opptatt med å drikke. Jeg hadde funnet en strategi på å unngå å delta i samtalen.

Jeg husker bobleplasten den kalde kroppen min ble pakket inn i av norsk folkehjelp på russetreffet. Tenk deg at så fortvilet er du i din søken på å tilpasse deg reglene (les: her russereglene), at du satser livet for å få en russeknute. Jeg husker mandelen jeg fikk fordi jeg måtte begynne å spise igjen, for syv år siden. Dette er tegningen, som bare består av detaljer. Og jeg husker dem, så vi kan tegne dem ned i dag xx år etterpå alt.

Tips: Kjenner du en med Asperger, overøs han eller henne med kjærlighet. Den personen glemmer det aldri.

Advertisements

6 thoughts on “Hukommelse – akkurat sånn jeg husker det var det

  1. Eg kan og plukke opp samtaler på avstand. Sesielt rom der det er mange folk og alle snakker. Dei som står rett ved meg og prøver å snakke med meg hører eg ikkje. Men dei som står i andre enden av rommet kan eg høre, den samtalrn eg ikkje skulle hørt. Har spøkt med folk og sakt at eg kunne jobbe for politiet «Under cover» Men tviler på om eg virkelig hadde klart det. Er for mange ting og forholde seg til då! 🙂

    Likt av 1 person

    • Takk for at du leser. Ja, særlig når de demper stemmene sine, hører jeg dem. De som står ved siden av meg kan bli luft. De er jo der.Det er de som ikke er der som trenger oppmerksomheten min. Sånn kjennes det, noen ganger.

      Likt av 1 person

  2. Min hukommelse er ikke hva den har vært tidligere, og jeg har glemt så mye fra barne- og ungdomstida at det til tider er et problem! Noen husker og noen glemmer. Det du forteller om når noen gjengir samtaler «med en liten vri», – det er tankevekkende. Jeg tror ikke jeg forteller den samme historien på nøyaktig samme måte flere ganger, heller, men det er ikke bevisste forandringer. Du ville da antakelig oppfatte det som løgner…. Ikke greit, – men altså typisk aspergersk, – det har du lært meg..

    Håper kvelden din blir god, Helene!

    Lik

    • Takk for at du følger med videre og videre! I morgen skal jeg skrive om familieselskap. De er det en del som har nå i mai, med konfirmasjoner og det hele.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s