Monolog og dialog – en aspergersk kroppstilnærming

Du kommer inn i baderommet mens jeg kler på meg. Du ser på meg. «Hvordan har du det?» spør du. Det er den andre meg som spør. Jeg snakker til meg. «Du ser så sliten ut,» sier jeg. Det ser ut som du forsvinner der i speilet. Jeg snur meg rundt, pakker meg inn i noen filler og smiler. «Sånn,» sier jeg til mennesket i rommet, det som skal passe på meg. Jeg fører nå dialog.

Jeg går ut av badet og inn i meg. Jeg spiser mine tilmålte måltider sammen med mennesket i rommet, en sykepleier, og har glemt det anorektiske smilet som vil ha mer, det smilet som så hvor sliten jeg var i speilet. Det overlykkelige smilet. To av ti jenter med anoreksi har Asperger syndrom i bunnen, hvis man kan tenke på et menneske som et glass der er to desiliter asperger og en desiliter anoreksi. Drikk av meg så jeg blir borte! inviterer jeg deg. Det er bare så synd, eller flaks, at du ikke hører.

Jeg er i konflikt og krig, slik det er å være flere personligheter på en gang. Jeg er i en kropp som er for liten og kjennes for stor. Det handler om å vite hvor kroppen slutter, sier jeg deg. Mange mener at jeg burde vite det samme hvor stor kropp jeg har, for eksempel den høyt skolerte advokaten min. Men sånn er det ikke! Min kropp må være liten. Jeg har ikke vokst opp enda. Da skjønner du vel at jeg trenger å passe inn i små klær og bruke minst mulig stoff for å dekke kroppen helt. Jeg vil være barnestørrelse fordi jeg ikke kan bygge min egen familie.

Syns du det er rart? Jeg kan godt være litt rar, men jeg vil gjerne forklare deg likevel. Det handler om så mye mer enn å ikke være det A4-menneske som jeg egentlig burde blitt. Det handler om å ta så lite plass som mulig når man først må ta plass. Det handler om å være den lille jeg kjenner meg som. Det handler om å ikke passe inn i verden eller samfunnet vårt. Det handler om å strebe etter å fungere i dette fremmede samfunnet. La meg gi deg et eksempel:

Tenk deg at du er på restaurant, men at menyen står på et annet språk enn du forstår. Du har sikkert opplevd det på utenlandsreise. For meg er en hverdag akkurat sånn. Jeg må velge meninger og sitater og fraser som jeg egentlig ikke forstår når jeg kommuniserer med deg. Jeg har også et kroppsspråk, som alle andre mennesker, og der står jeg på syltynn grunn. Det blir som når du skal bestille vin du aldri har sett før, til maten din. Jeg er best på å smile, samme f*** hva jeg føler. Grensen for kroppsspråk går før en nattaklem. Den er det kun noen helt få som kunne fått. Ikke jeg, der jeg står og snakker til meg i speilet før sovetid.

Jeg er inne i baderommet, blir lagt i sengen og sier natta. Du sier «Sov godt» og mot min vilje sier jeg «takk». Det er det man skal si, enda du akkurat har gitt meg en kommando, omtrent som om du var en løytnant og jeg en mislykket soldat som ikke ville klare oppgaven. Jeg må kommandere meg til å si takk også. Dagen er en evig kommando! Liker dere det?

Det som er automatisk for andre, koster krefter for en med Asperger syndrom. Hva som tar krefter, varierer fra person til person. Noen velger pest, andre kolera. Vi, vi i samfunnet, presser hverandre til å ta valg vi ikke ønsker. Hvordan har du det, spør du og en ny dag begynner. Jeg tar på meg fillene og sier «sånn».

Advertisements

4 thoughts on “Monolog og dialog – en aspergersk kroppstilnærming

  1. Slett ikke alt du forklarer virker logisk for meg, men jeg aksepterer og tror deg på at det er logisk og virkelig for deg. Vi må jo leve med forskjelligheter på alle kanter, og du har din forskjellighet, som gjør livet mye vanskeligere enn for de fleste.
    Nå sitter jeg på sengekanten i natt-toget fra Rovaniemi til Helsinki. Har nettopp fått to sms-er med «sov godt!». Da smiler jeg og tenker på deg!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s