Mange med Asperger syndrom sliter med å se helheten. Jeg oppdager detaljene. Da jeg satt og tenkte på det nå, kom jeg på at uttrykket «Ser ikke skogen for bare trær» er sånn jeg har det – alltid. Vil du vite hvordan det er?
Det er å se at du har klippet håret men ikke se ansiktet eller kroppen din. Det er å se fargene og ikke hvem som har de på seg. Det er å glemme personene som er sammen med meg. Jeg husker grå hettegenser med glidelås og blå Nike-sko.
Det er å lukte klementiner du spiste for to timer siden når jeg egentlig skal ta medisinene mine. Det er å miste fokus og velte av småting, med andre ord. Noen med Asperger syndrom har så store konsentrasjonsvansker at de også fyller kravene til diagnosene ADHD eller ADD.
Det er å ikke like at brusflasken skifter fasong. Det er å ikke akseptere nye etiketter og emballasjer på matvarer uten å lese bakpå at det er det samme inni, gjerne flere ganger.
Det er å ikke bry seg om innholdet i det du sier hvis du bruker ett «feil» ord. Da mister innholdet sin posisjon og verdi. Budskapet blir borte. Jeg hører bare enkeltordet, som da han sa jeg ikke trengte å sparke. Det var «trengte» som veltet helhetsfokuset. Hvordan vet han hva jeg trenger? tenkte jeg panisk. Ikke spark, det gjør vondt, kunne jeg forstått, men når det handlet om meg, når detaljen «trenger» var knyttet til meg, ble det feil.
Det er å få dagen ødelagt av at du spøker meg. Du sa du hadde vunnet en million på flakslodd. Du skrev tallene, både sifrene og «Mill». Det var en detalj i en ellers normal samtale, og jeg opplevde at du lurte meg. Jeg klarte ikke fortsette samtalen da det viste seg at det var en spøk. Jeg er ikke så fleksibel i tanker og adferd. Du prøvde å være morsom, men veltet meg for tallene var ikke ekte. De lød 125 kroner, egentlig. Gratulerer med de!
Det er å ikke kunne fortsette samtalen, beklager, men jeg har hengt meg opp i tallene og snart henger jeg meg opp i treet i tankene. Det hadde vært så godt med en pause fra det dere kaller livet. Den helheten dere snakker om, den samtalen vi kunne ført om vær og vind og alt som er til, klarer jeg ikke å henge med på. Jeg detter av med detaljene. Når 100000 blir til 125, er noe vesentlig forandret enda det var en uskyldig spøk.
P.S julegrana er et fint tre og får lov å stå å skinne for seg selv. Jeg trenger ikke se skogen i stua. Takk, i toppen er det ei stjerne, og bare ei.
aspergerinformator.com 
Det høres ut som meg, men så fyller jeg kravene for add og da.
LikerLikt av 1 person
Men samtidig HAR du jo humoristisk sans, og du KAN fleipe med ting av og til….. Hm, – du har mange lag, Helene, – som en løk… Er det situasjonen der og da som avgjør hvordan du opplever ting, – er det dagsformen, er det slik at du reagerer forskjellig overfor forskjellige mennesker??
LikerLikt av 1 person
Ja, jeg reagerer veldig forskjellig på forskjellige mennesker. Og dagsform og mengden inntrykk og om jeg er sliten osv. spiller inn. Klart jeg har humor, jeg er et menneske. Ja,mekaniske en løk med mange lag. Men denne løken får mange til å gråte fordi hun har det vondt og vanskelig. Men den får også folk som liker sterk kost til å smile.
LikerLiker
En gang befant jeg meg i en situasjon med en person i fra helsevesenet på besøk hos meg i leiligheten min, der hun overøste meg med ord om emnet vi hadde med assistentordning (syns jeg å huske det var, det er ei stund siden, dette her, flere år), jeg har assistent 15 timer i uka, som hjelper meg her hjemme, og hjelper meg hvis jeg trenger å foreta ting ute, sånn som innkjøp der jeg selv må være med.
Jeg skjønte absolutt ingenting av hva hun prøvde å si meg, det ble bare en foss av ord uten mening og innhold, for meg. Ikke alt fikk jeg med meg, heller, svært lite, for jeg greide ikke å fokusere, heller. Så jeg burde da ha fått inn ett og annet spørsmål om hva de forskjellige tingene hun snakket om betydde, men ble for overveldet til å få frem så mye som et spørsmål til henne. Og hun VAR jo klar over at jeg har asperger syndrom. Men hun kunne like gjerne ha avgitt hele talen sin på kinesisk
(og kinesisk kan jeg ikke).
I ettertid har jeg lurt endel på hva som var hensikten hennes, kanskje var nettopp hensikten hennes at jeg ikke skulle skjønne bæret av hva det nå enn var hun forsøkte å formidle. Ihvertfall var det det som ble resultatet. Så i ettertid har jeg skjønt at det er lurt av meg å ha flere til stede, slik at jeg kan få hjelp til å tolke det hele i ettertid.
LikerLikt av 1 person
Men apropo skogen, så hadde min bror et uttrykk som jeg hadde sansen for, og det skyldes at jeg har utrolig sans for ordspill. «Som man roper i skogen, får man kongler i huet». Utledet av det opprinnelige: «som man roper i skogen, får man svar».
Jeg har en bitteliten mistanke om at hvis jeg hadde spurt den dama fra helsevesenet om noe, så hadde kanskje svaret hennes blitt oppfattet av meg mer i retning av det uttrykket til broren min enn å ha virket klargjørende for meg……men det blir altså en vill gjetning fra min side. 🙂
LikerLiker