Takket være Henry (bokanmeldese)

Tittel: Takket være Henry
Forfatter: Nuala Gardner
Til norsk ved: Anne Marie Endresen
Forlag: Spiss

I den internasjonale bestselgeren «En venn som Henry», fortalte Nuala Gardner om hvordan sønnen hennes Dale, som har autisme, fikk uvurderlig hjelp av Golden Retrieveren Henry da han var liten. Historien har også blitt film, med tittelen After Thomas. Jeg har sett den og falt pladask. Nesten mageplask, så målløs ble jeg. Hunden lærte Dale å tisse uten å bruke bleie og andre grep til å bli et selvstendig, fungerende barn, etterhvert voksen samfunnsborger.

Jeg leste ikke den første boka, siden jeg oppdaget filmen før boka. Jeg vil lese den en gang, men nå til boka jeg leser. I oppfølgeren «Takket være Henry», følger vi Dale som ung voksen og får høre om utfordringene og fordommene han møter gjennom utdanning og arbeidsliv. Ikke alle instanser gir han hjelpemidlene han trenger (og har krav på!) for å komme seg gjennom utdanningen og ut i arbeidslivet.

Dale på 17 er klar for verden, men verden er ikke like klar for han.  Han er kanskje den første alvorlige autisten som går opp den veien han gjør. Han gjør det med styrke, målbevissthet og gode intensjoner. Han vil jobbe med barn, fordi han skjønner hvordan barn har det. Ja, empati finnes hos autistiske mennesker!

Vi hører også om Dales søster Amy, som har høytfungerende autisme og egne utfordringer. Hun har nytte av Henry som hest! Hun har hest som særinteresse og kler opp hunden med grime. Den herlige hunden finner seg i alt.

Når Dale gjør nettstudier som han etterhvert blir tvunget til å gjøre da skolen ikke tilrettelegger nok, ligger to firbente Golden Retriver-venner og varmer føttene hans. Jeg kjenner varmen rundt hjertet mitt.

Nuala Gardners ekteskap oppløses og hun står oppi personlige problemer. Dale griper inn når foreldrene krangler og ber dem tenke på Amy. Dale har omsorg for alle, og har lært seg mye av denne ferdigheten gjennom nettopp å ha omsorgsansvar for dyr. Nå er han en omtenksom storebror, en hengiven sønn og en god voksen- og omsorgsperson for andre barn.

Midt i alt Naula står i, utvikler hun i samarbeid med likesinnede i andre land et program for å koble barn med autisme til spesielt opplærte hunder, slik at flere barn kan få «En venn som Henry».

Det er viktig å huske på at det er en hund med følelser autisten eller personen med Asperger får møte, ikke et kosedyr. På godt og vondt, med det alvoret det innebærer. Før man skaffer autisten en hund, må man derfor være nok i familien til å bære ansvaret med et ekstra familiemedlem. Det er ikke nok at autisten bryr seg, selv om det er det absolutte minimum. Boka får det frem. Takk, på dyras vegne. Jeg bryr meg!

Nuala Gardner skriver lett og underholdende  og oversettelsen er god. Naula skriver humoristisk og elegant om vanskelige temaer. Hun kan hjelpe leseren med økt forståelse for hvordan personer på autismespekteret har det. Hun viser frem hva det å ha et dyr kan bety for personer med denne tilstanden. Jeg har selv bestandig hatt hund, og tviler på om jeg hadde vært i live uten. Det er en venn, en å leve for, en som alltid trenger deg.

Boka anbefales både for pårørende, personer med autisme og fagfolk innenfor skole, utdanning og helse/psykiatri. Jeg som har Asperger forstod plutselig at det var lettere for meg å kommunisere ut hvordan jeg har det med tall enn med bruk av ord gjennom hvordan Naula snakker med Amy.

Les oss, vi har noe å fortelle. Regn med oss, vi har noe vi skulle ha sagt. Jeg er i humør på tre av ti. Trøst meg, gjerne uten krav om kroppskontakt. Snakk til meg med navn så jeg vet det er meg du henvender deg til. Gi meg tid til å svare, boka kommer med en god sekssekunders regel, eller la meg sitte stille med deg med tretallet i munnen. Jeg er (på) tre, vil stryke en hund gjennom pelsen og orker ikke å snakke akkurat nå.