Utenforskapet

Når man snakker om å komme ut av skapet, snakker man ofte om de homofile som står fram. Men det er mange som gjemmer seg i skapet i ungdomstida og prøver å tilpasse seg de andre. Noen av oss, var aspergere kledd i nevrotypisk drakt med motebukser vi egentlig ikke visste hvorfor vi ble oppslukt av å skaffe oss. Vi skulle bare passe inn. Koste hva det koste ville.

Det gjorde så vondt å stå utenfor at jeg fylte klesskapet med Miss Sixty-bukser og entréskapet med Art-sko. Jeg var kul! Altså, jeg var som de andre. Men jeg stod likevel utenfor og tittet inn. Observatøren! Det finnes mange slags aspergere, noen utadvendte, noen innadvendte. Vi hermer ofte etter andre begge sortene av oss. At vi er så iakttakende og legger merke til detaljer kan være en ressurs. Vi ser hvor vi behøves, og stepper opp.

Jeg prøvde å være venn, men passet ikke inn. Enten var de jeg prøvde å være sammen med for brautende eller for barnslige som jeg skrev om her om dagen. Noen ganger var jeg for barnslig. Jeg visste ikke hvordan man drakk alkohol før jeg var 18. Det var jo ikke lov, så den vanlige uttestingen gikk jeg glipp av. Jeg var jo opphengt i regler. Jeg var heller en ungdom som lekte som barna, med barna, de yngste av dem alle i nabolaget.

Noen aspergere, våger å være annerledes, skille seg fra mengden og se på egenskapende de har i takt med diagnosen som en ressurs. Jeg visste ikke hva Asperger var, visste ikke at jeg hadde det og var bare utenfor. Da blir man fryktelig ensom. Jeg hadde ikke kjærester og i en periode lurte jeg på om jeg kanskje egentlig var lesbisk. Det er jeg faktisk ikke! Det er gutta jeg forelsker meg i, om enn på avstand.

Det er ikke så lett å slå seg sammen med et annet menneske. Jeg vet ikke hvordan man gjør det. I voksenlivet er det ikke nok å kjøpe buksa man vet den utkårede liker jenter med. Det holdt ikke da jeg var fjorten heller, men jeg trodde det og brukte alle lommepengene mine på Miss Sixty. I skapet nå, herjer ullplaggene mine. Jeg skal ikke fryse(s ut) eller holde meg stengt inne. Skapet er åpent nå. Jeg har Asperger syndrom.

Foto: Pixabay