Ukens tema i fotoutfordringen med Livets rose er farger. Jeg vil bare være glad, som fargeglad, i dette innlegget. Det er ikke bare trist å ha Asperger eller andre psykiske utfordringer. Det er også berikende. Jeg flyr avsted med ord og bilder i min hule hånd! Huleboer eller alv eller noe midt i mellom. Kanskje et menneske. Kanskje meg.
Jeg begynner med å finne små lyspunkter, skille fargen ut fra mengden. Det første bildet er drømmen om en ny kjole. Den er gul som sola. Alt hva jeg eier, det er gult som den. Det er fordi jeg elsker alt det gule og fordi veivesenet er min venn. Kanskje er den litt mer oransje, men de to fargene er i slekt på familietreet.
Videre klippet jeg ut et bilde tatt i fargene falt ned fra trærne. Det er så mange farger at du kan blande dem og lage helt egne malerier. Men jeg holder meg til foto, sorterer fargene ut og sier: Gult og rødt og grønt lys. Jeg kjører på, med lukkertid tilpasset blender 4. Jeg blender deg nå! Yr og strålende av høstlig fargeglede. Livets sirkel.
Til slutt har jeg valgt ut et bilde av fuglen min. Det er fordi jeg alltid har vært en spurv og var jeg en sangfugl skulle jeg flydd din vei. For du liker musikk, gjør du ikke? Smil til fotografen: Meg, ja, jeg kan noe jeg også. Glad og takknemlig!
Dukker av CC Cabinett, Nefer kane og Doll Chateau.
❤️❤️❤️
LikerLikt av 1 person
Dette innlegget likte jeg godt. Det er som du sier, ikke bare trist å ha Asperger eller andre psykiske utfordringer. For meg gir det et utvidet følelsesspekter på godt og vondt. Kanskje fargespekter om du vil. Sterke farger, kontraster. Vakre, men også vonde.
Det første bilde fikk meg til å undres. Så tankefullt! Og et flott avslutsningsbilde med den vakre fuglen. Liker veldig godt fargene i bildet, du er flink 🙂
Jeg er glad du tåler alle mine farger, og vi sammen kan farge verden med hvert vårt lerret.
LikerLikt av 1 person
Fint å lese bloggen din, og fint å lese Marthe sin kommentar. Håper helga bringer med seg vakre farger!
LikerLikt av 1 person
Tusen takk. Håper du har sett noen farger i tilværelsen i dag.
LikerLiker
Meget treffende beskrivelse av frykten for å bli forlatt. Man mner dette skyldes at spebarnet VET at er dødsens, vil sulte o hjel, hvis mor, matkilden, blir borte. Barnet må derfor bli prefekt slik at det unngår døden. I voksen alder lever da barnet i stadig dødsangst
LikerLiker
Jeg opplevde ikke at jeg beskrev dette, men fargeglede og hvordan farger påvirker glade sider i livet. Hvordan det åpner øynene mine. Til å se. Fange. Bevare. Leve i nuet og i morgen.
LikerLiker