For meg, gjør det fryktelig vondt å lære av egne feil i samspill med andre. Jeg kan godt lære av egne feil innenfor foto og andre ting jeg pusler med på egenhånd, men når jeg driter meg ut sosialt blir det vanskelig. Det er vanskelig å stå i kritikken, for jeg vet ikke hvordan jeg skal respondere. Også positiv kritikk, kan bli en negativ opplevelse.
De fleste mennesker lærer gjennom å prøve og feile. Jeg har ikke slingringsmonn til å la meg feile. Det blir også vanskelig å få kritikken på det jeg gjør selv offentlig, derfor fikk jeg tilbakemeldinger på foto jeg hadde tatt en til en i stedet for i gruppe på høyskolen. Jeg må lære innvendig, selvstendig, uten å måtte takle det sosiale aspektet samtidig. Jeg trenger rett og slett at jeg lykkes på første forsøk når vi snakker sammen. Jeg tåler ikke at samtalen stopper opp eller at du misforstår meg.
Derfor kommer jeg ofte i konflikt særlig med utenlandske ansatte. De forstår ikke alltid hva jeg sier og jeg forstår ikke dem, og det blir misforståelser, feil om du vil, i kommunikasjonen. Jeg har ikke trygghet nok inni meg til å finne ut hva de egentlig mente hvis de allerede har antydet noe annet. Vi er i krig, jeg som elsker fargespillet.
For personer med asperger eller annen autisme, kan læring via prøving og feiling, sammen med andre, være så uforutsigbart at vegrer seg for å lære i det hele tatt. Vi har derfor status que! Jeg tør ikke forandre meg til å bli et bedre, mer fleksibelt menneske å kommunisere med eller å få kommentarer på det jeg sier. Jeg sitter taus og sier ikke et nytt ord. Status que.
Å forvente at jeg skal lære gjennom å prøve å feile, kan medføre risiko for at jeg får et negativt selvbilde fylt av skam og streng bedømming av meg selv. Å gjøre feil gjør at jeg opplever at jeg er feil. Jeg vil jo være mer en perfekt! Jeg vil utgjøre en forskjell. Jeg vil snakke interessant. Jeg vil være best bak kameraet. Jeg vil være deg, egentlig, eller en berømt person som har fått det til som Lene Marlin.
Siden jeg ikke lenger er et barn, kan man kanskje senke kravet til læring, godta at jeg ikke skal lære hele tiden. Jeg er ikke i en skolesituasjon der jeg skal lære nye ferdigheter, som å skrive. Men noe lærer man gjennom hele livet, og å tilpasse seg andre mennesker er en del av det å leve. Altså må jeg, men la meg slippe å prøve meg frem. Vis meg hvordan du tror jeg kan få det til! (Teksten fortsetter under bildet.)
Foto: Pixabay.
Lær meg frasene, formalitetene, rettesnorene og gi meg det slingringsmonn der mistilpasning er tillat. Gå på som godt eksempel og vis meg at feil ikke er farlige, eller la meg resignere gjennom å feile på fremmed mark. (Dette er så fryktelig vanskelig.)
aspergerinformator.com 
Folk er forskjellige, og alle takler ting på sin måte. Eller takler det ikke. Jeg tror de fleste av oss har til felles at vi har lett for å overvurdere betydningen av våre egne «feil». Folk flest dømmer oss ikke så hardt som vi har en tendens til å tro selv. En tilsynelatende stor ting («feil») hos oss selv, kanskje ikke engang har blitt registrert hos den andre parten. Og det vi oppfatter som kritikk er ikke nødvendigvis ment sånn fra den som sa det. Og hva så, hvis noen synes jeg er sånn eller slik? Det er mange jeg ikke liker, og jeg kan ikke forvente at alle skal like meg heller. Det er helt i orden. Det tok mange år, helt til jeg nå som jeg må kunne kalle meg godt voksen, at ieg våger å gi litt blaffen i hva andre synes om meg. Eller hva jeg kanskje tror de synes. Folk har sine egne problemer å gruble på, og bryr seg ikke nødvendigvis om å sette karakter på dem rundt seg. Det er sunt å «gi litt faen». Tenke mer på det som er bra, og mindre på det vi vurderer som dårlig. Det har vært en fin dag i dag. Det gir meg en positiv boost. Håper litt av det smitter over på deg.
LikerLikt av 1 person
Jeg har hatt noen fine chattesamtaler i dag. Og det smitter ut i fingertuppene og inn i hjerterota. Og jeg har kjøpt et par små figurer jeg skal ta bilder av. Knips, så er helga snart over og hverdag er litt lettere å forholde seg til. Jeg har også som voksen lært meg å ikke bry meg så mye om hva andre syns. Men når noen prøver å forandre meg, er det viktig å huske på at jeg kanskje ikke lærer så godt på ukjent mark.
LikerLiker