Noen ganger kjenner du deg godt igjen i bloggen min. Forskjellen er; jeg har blogg – du har et helt liv. Jeg er ikke misunnelig eller bitter eller noe som helst annet for forskjelligheten vår, jeg har akkurat det jeg klarer. Men jeg vil minne deg om at mye av livet mitt er nettopp denne bloggen du kanskje leser. Sånn, gjennom bloggen, kommer vi litt nærmere hverandre. Vi er likevel langt unna å sitte sammen.
Jeg sitter bare her med bloggen min, kameraet, dukkene og tankene. Jeg får besøk innimellom, men jeg holder aldri ut lenge. Smak på følelsen mens du svelger en julekake jeg ikke kan bake og ikke kan smake. Les anoreksi mellom linjene og stryk meg over ryggmargen. Jeg trenger deg. Jeg kan ikke være alene, ikke i kveld. Ikke på lille julaften.
Mange med Asperger syndrom er mye alene. Det kan føles enklest for oss. Men vi ønsker ofte likevel å være en del av et fellesskap. Inkluder oss i familien. Inviter oss selv om vi takker nei. Det er lille julaften i dag og tradisjon tro skulle jeg pyntet juletreet. Det er ikke noe tre å pynte. Avdelingens kunstige juletre har pynten på fra i fjor. Kan det bli mer upersonlig?
Kanskje uten tre i det hele tatt og om de ansatte ikke hadde hatt tillleggslønn på rød dager, da hadde det kanskje vært mindre forskjell på jul og hverdag her og det personlig fine ved julen, det at man verdsettes med gode ord, god mat, tid til familien man ellers har det for travelt til og presanger eller kort. Mange med Asperger har ikke jobb, enda mange er veldig ressurssterke, og opplever derfor ikke juleferie. Gjennom at de ansatte har enten fri eller tillegg i lønn, merker vi som er på sykehus at det er jul.
Hjemme hos deg, er det enda mer jul enn her og lesertallet mitt går ned. For folk flest har juleflesk å henge fingrene i, stå på kjøkkenet, steke perfekt, dekke bordet til i morgen, klart til sølvguttene har sunget julen inn. Har du en Asperger i familien? Inviter han eller henne, så blir hen litt mindre ensom. Om hen ikke vil komme, husker hen likevel invitasjonen. Oss som aldri kan glemme. Sett deg ned og syng oss en julesang, for gamle dagers skyld. Vi har mye av barndommen med oss inn i voksenlivet. Sånn er det å ha Asperger. Det kjennes ut som jeg aldri vokser opp og har barnets sårbarhet i meg.
På en avdeling jeg var på, ble jeg nektet å se Jul i Blåfjell på tv fordi de andre skulle spise. Barn og voksne i det ganske land hadde jul, mens jeg måtte gå på rommet mitt fordi andre skulle ha matro. Jeg forstår, men likevel ikke. Det ødela advent for meg frem til pappa skaffet den på dvd. Det var i 2011. Jeg ble samme år også ekskludert fra avdelingens julebord fordi jeg ville sitte litt i bakgrunnen. Det var ikke godt nok for dem så jeg og fotfølget mitt satt på rommet, alene. Se, jeg husker. Og da hadde jeg ikke blogg og noen å dele det med.
Jeg får besøk. På selveste julaften setter mine nærmeste av tid til å besøke meg, med pakker og smil om munnen og hunden min får slippe inn. Vi skal sitte sammen, snakke, åpne gaver og være til. Jeg er en heldig dame som får besøk tross mine utfordringer og tross at folk flest har andre tradisjoner enn sykebesøk å utføre i morgen.
Så kommer blogginnlegget mitt ut, klokken 15 på julaften, som antakelig ingen ser, med fotoutfordringen med tema jul. Jeg ber ikke om at du skal lese. Jeg er bare en blogger, ikke så veldig populær. Asperger slår aldri de rosa. Men, bare ikke si du kjenner deg igjen med mindre du virkelig gjør det. Du får gjerne si du forstår, men jeg føler meg mer ensom når noen med et «normalt» liv sier han eller henne kjenner seg igjen – når de ikke aner rekkevidden av tvang og lukkede avdelinger. Derfor, kanskje, er de lukket. Her inne har vi det så vanskelig at vi av og til ikke kan møte andre mennesker på en naturlig måte.
God lille julaften! Til deg, fra meg. Leste du aå tar jeg av meg hatten (les lua jeg fikk til jul i fjor). Grevinnen og Hovmesteren kommer. Og du går videre. Kanskje har du glemt bloggen du akkurat leste, den er så fjern fra det du har nært. Du tenner julestjerna og beundrer treet ditt, setter deg ned med store og små. Sorry. Jeg mener ikke å være til, ikke i dag. Du skal ikke bekymre deg. Jeg blir ivaretatt. Bare ikke si du kjenner deg igjen.
Dukke: Irrealdoll.
aspergerinformator.com 
Kjære Helene. Jeg skal lese bloggen din hver dag i julen også. Ønsker deg en så god kveld og god jul som du kan ha.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk kjære deg. Jeg skal skrive. Jeg må skrive, det er det jeg kan.
LikerLiker
Som Cathrine, skal jeg lese bloggen din hver dag i jula. Du lærer meg så mye, og det setter jeg skikkelig pris på. Tusen takk!
LikerLikt av 1 person
Tusen takk! Jeg skal fortsette å skrive meg gjennom dagene. Din kommentar betydde MYE nå!
LikerLiker
I’ll read your blog too, Helene in fact you inspire me to write a little more. You’re certainly not alone in being alone at Christmas but you are inspiration to others to keep going and count our blessings.
I wish you a calm and peaceful Christmas tide, with many blessings in the year ahead.
Thank you for your blog. Xxx
LikerLikt av 1 person
Thanks! I wish you the best for Christmas. I hope you keep writing too. I like reading your comments, and you are a important person that just put a smile in my face.
LikerLikt av 1 person
Thank you Helene that is a lovely thing to say xx
LikerLikt av 1 person
Kjære Helene (hvis jeg får lov til å si det).
Vi har vekslet mange ord gjennom de siste månedene. Jeg legger ikke skjul på at jeg synes det er vanskelig å forstå helt hvordan du har det, selv om du beskriver livet ditt på en veldig åpen og objektiv måte. Da tenker jeg spesielt på tilleggsutfordringene dine, og selvfølgelig alle restriksjonene som du er underlagt. Det er både vondt og vanskelig å ta dette inn over seg, særlig fordi du virker så snill og sympatisk, og fordi jeg unner deg så mye mer. Men jeg kjenner meg veldig godt igjen mange av dine «særegenheter», noe som har gjort meg mer oppmerksom på at jeg sannsynligvis har Aspergers selv. Og det er helt i orden. Jeg liker oss.
Jula pleide å være noe jeg gledet meg veldig til, men jeg merker at den betyr mindre for meg nå enn tidligere. De gode opplevelsene jeg hadde da jeg var barn, er nå bare minner som svekkes for hvert år. Famile og venner faller fra etterhvert, og det kommer ingen nye til. Det fellesskapet jeg var en del av, er i ferd med å forvitre. Det er godt med noen dagers avkobling, men jeg blir fort rastløs når jeg ikke har den faste rutinen.
Jeg garanterer at jeg leser bloggen din i morgen også, den eneste bloggen jeg leser. Håper resten av dagen blir bra for deg, og at det blir et riktig hyggelig besøk i morgen. Jeg venter til i morgen med å ønske deg god jul, men jeg sender deg en god juleklem nå. Håper du vil ha den.
LikerLikt av 1 person
Javisst vil jeg ha den, juleklemmen din. Jeg gleder meg til besøk, er spent og litt nervøs for å ikke være bra nok. Men jeg gleder meg mest. Også fikk jeg et lite tre i ettermiddag, et sånt i potte med fine lys på. Jeg er takknemlig for jeg elsker juletrær. Og jeg liker oss jeg også. Det er greit.
LikerLikt av 1 person
Håper du klarer å senke skuldrene før besøket. Jeg er helt sikker på at du er bra nok, og at familien din gleder seg til å treffe deg igjen. Hvis det er mulig, kanskje du kan legge ut et bilde av hunden din i morgen?
LikerLikt av 2 personer
Innlegget i morgen er fotoutfordringen så jeg har prøvd å ta bilder med juletema og det blir litt stress å få tatt bildene av hunden min dør innlegget må postes. Men jeg skal senke skuldrene, siden du sier det:)
LikerLiker
Leser såklart bloggen din i jula som ellers.
LikerLikt av 1 person
Jeg vet ikke hvor lenge du kommer til å være oppe idag. Jeg hører på P2 på NRK. Der var det en fortelling av Gro Dahle som ble lest av Gisken Armand. Den blir tingjengelig for alle i kveld kl. 1830, og den fortellingen og den andre som følger med er noe jeg ønsker å dele med deg. Det er noe hjertevarmt over alle Dahles fortellinger, også denne: https://radio.nrk.no/serie/verdt-aa-lese/MKTR24005416/24-12-2016
LikerLikt av 1 person
Tusen tak. Det skal jeg sjekke ut. God jul
LikerLiker
Hei! Jeg kjenner meg igjen, fordi jeg har vært innlagt på lukket avd flere jul og nyttår enn jeg kan telle på en hånd. Selvom jeg er hos mine venner og feirer en vanlig jul i år, har jeg ikke alltid gjort det. Derfor kan jeg med hånden på hjerte si at jeg forstår. Jeg kommer ikke til å glemme deg når jeg nå går ut av rommet mitt her hjemme og ut til de andre. Du er ikke bare en blogger, du er ett menneske med følelser og tanker som alle andre. Sender deg masse klemmer og ønsker for deg av hele mitt hjerte en koselig stund med besøket ditt, (selv om de er ganske så kjipe de besøksrommene) ✨ God klem fra Luna! 💗
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for at du skriver så åpent og ærlig til meg, bruker av tiden din og tenker på meg. Lille meg skriver ut. Til der du er kanskje?
LikerLiker
Gleder meg til å lese hver dag, hele jula. Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver, men jeg beundrer deg. Beundrer deg for at du er så flink til å sette ord på ting, og at du få meg til å kunne setning fra en annen vinkel, se hvor heldig jeg er med det jeg har, og de juletradisjoner jeg får være en del av hvert år. Takk for at du gjør meg mer reflektert, og litt mer takknemlig i hverdagen. God jul til deg. Jeg skal ha deg med i tankene i hele kveld. 💜
LikerLikt av 1 person