Hver gang du forlater meg av Linnéa Myhre (bokanmeldelse)

Utgivelsesår 2016
Forlag Tiden
ISBN 9788210055072

Det er slutt, men Linnéa fortsetter å skrive. Og å kaste opp. Hun er ikke god nok, for han, men han sier det er henne som fortjener noe bedre og går, til utlandet, til musikken, til konserter og andre damer – kanskje. Likevel kommer han tilbake, gang på gang. Dette er en fiktiv roman, men hun skriver i jeg-person. Derav kaller jeg henne Linnéa.

Han banker på døren hennes, ringer, spør om hun vil være med ut, om de skal være sammen i kveld, i natt, for så å forlate henne igjen morgenen etter. Han ligger med henne og hun med han. De elsker, lager kjærlighet, og Linnéa prøver å ikke være den han gikk fra. Så går han og Linnéa vil bli tynn. Hun vrenger frokosten ut i do.

Hun tar ham imot hver gang for hun kan ikke annet. Kan ikke si nei til hennes livs kjærlighet. Kan du? Jeg vet ikke hva jeg kan. Om jeg er i stand til å elske sånn. Hun elsker han over alle andre. Hun liker ikke den andre fyren, han med skjegg, som hun tyr til når savnet blir for stort.

Hver gang du forlater meg er en roman, en fortelling, om det nådeløse håpet, når den ene elsker mer enn den andre, og, ikke minst, om forsøket på å fri seg fra kjærlighetssorgen uten også å miste seg selv. Han er en suksessrik musiker, hun en sjalu eks som oppretter falske profiler for å følge med på alle hans bevegelser.

Men med anoreksi, er det lett å miste seg selv til sykdom, målebånd og badevekta. Linnéa Myhre skriver dypt og ærlig, skriver seg inn i hjertet mitt og jeg tigger om at hovedpersonen skal beholde maten i magen, i kroppen, dette huset vi aldri slipper fri fra. Ikke bli tynnere nå, da forsvinner du, tenker jeg mens jeg leser ut en lettlest, godt skrevet roman. Anbefales.

hvergangduforlatermeg

Advertisements

2 thoughts on “Hver gang du forlater meg av Linnéa Myhre (bokanmeldelse)

  1. Jeg får vondt i magen hver gang jeg ser den boken i bokhandler. Har bare lest OM den, og likevel er den det «verste» jeg har lest, fordi jeg husker altfor godt da jeg elsket noen ihjel og ble til et skjelett. Kan jeg skrive om historien min noen gang, uten at det ser ut som om jeg hermer?

    Hva synes du om den? Burde jeg gi den en sjanse?

    Likt av 1 person

    • Jeg liker den. Den er verdt en sjanse. Jeg blir glad i jenta som elsker om og om igjen og håper hun ikke kaster opp. Det er spenning i hele boka og en nerve å ta og føle på. Jeg følte meg invitert inn i et hemmelig rom bare noen fikk se. Takknemlig er jeg, og leser alltid navnet hennes med respekt.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s