Jeg vrir meg i sengen. Drar hendene over kroppen. Kjenner kroppen hans mot min. Det er forelskelse fra sekund nummer to. Og lite visste jeg at jeg kunne telle gleden på sekunder.
Snart over og ut dette boblende, spirende, interesseoppslukende, som om jeg bare kysset hans føtter. (Jeg venter meg riktignok barn og stasjonsvogn. Håpeboble.)
Jeg pluss deg, som rimer så utrolig godt på hverandre. Sprudlende, snakkende, kyssende, elskende. Glede satt i system;
student møter student etter rus på rusbrus på meg rimer på jeg og halvlitere øl på han. Stam på studentkroa, for å vare evig. Eller.
Jeg vrir meg i sovesofaen. Det er sofa sengen egentlig er. Jeg kjenner munnen hans mot min. Munner er rare fenomener og jeg er dårlig til å kysse.
Finner meg ikke kyssekurs for voksne. Jeg skulle ha lært, vært belært, hatt erfaring. Kysse som jeg drikker av mine brusflasker; helt smertefritt, halvt lykkelig.
Jeg skrur om og skal til å kysse som en Gud av glede (snart kommer det en ny bil opp bakken, min og hans stasjonsvogn og Golden Retriver, til et nytt hus vi enda ikke har vært på visningen til.).
Jeg vrir meg unna. Trekker kroppen min ut av hans. Hånden min har ikke lenger plass i hans. Jeg skjønner litt for sent: Det var bare for i kveld. Armen hans om kroppen min. Bare for i kveld. I kveld. Kveld. Hybelleilighet: Til videre (ut)leie.
Jeg står naken, fomler med klærne og noen ler i en naboleilighet. Glede, dette beskrivelige flørtende.
Modell: Dust of doll
Det er en følelse som skjuler alle ander følelser. Den bobler, sprudler og ler. Helt til den kommer så langt at hun gråter eller faller av stolen. Dagens skriveutfordring med Marthe fra Livets rose var til temaet glede (en følelse som kan inntreffe ved kjærlighet).
aspergerinformator.com 
Blir så lett dratt inn i øyeblikket når du skriver! 😀
LikerLikt av 1 person
Tusen takk Magnus!
LikerLiker
🙂
LikerLiker
veldig rørende å lese om dette sammenlignet med andre erindringer rundt situasjonen. minner meg om mine egne følelser rundt en situasjon, som er «feilplasserte» eller ikkeeksisterende. Men etter å jobbet mer med det, elller fått de på avstand kan de dukke opp likevel. Jeg er på stadiet – sliter mellom å skille tristhet fra glede.
LikerLikt av 1 person
Takk. Å skille følelsene fra hverandre, og å skille mellom våre tanker og virkeligheten, er veldig reelt for oss mens andre kan synes at vi er helt på jordet. Det er vondt, men samtidig viktig å sette ord på, tenker jeg.
LikerLiker