Det er en av disse dagene som starter med «lør», får flere forsinket på jobb fordi det er helgeruter i kollektivftrafikken og som jo setter rutinene mine på spill. Det er en av disse lørdagene med mange ekstravakter på jobb i stedet for mange faste ansatte som til hverdags.
Noen ganger (les alltid) er det faktisk bedre med striskjorte og havrelefse. Jeg er ikke så begeistret for lørdagskosen jeg ikke er med på, selv om jeg er veldig opptatt av at den opprettholdes som en rutine og hyggelig gest for de andre pasientene.
Det er altså en slik ambivalent dag der man står mellom å sove bort tiden eller å fylle den med bilder og ord. Det kan medføre et fast blogginnlegg. Det handler ikke bare om å være lite fleksibel i tanker og adferd i likhet med mange med Asperger syndrom.
Det handler også om en forventning til meg, om at jeg skal ha en god helg som Kari og Ola Normann. Eller som en lykkelig Asperger, for vi finnes vi også, kanskje sammen med lørdagsgodt og helgeavis. Noen lever et liv der ute. Men forhåpningen om en god helg, er for stor for meg å bære. Jeg heter ikke Kari Nordmann, har ikke engang en av bokstavene fra Kari fornavnet mitt. Ikke si hvor bra jeg skal ha det i helgen, nei:
Gi meg medisinene, tvangsmaten og hold kjeft. Jeg klarer ikke si takk, ikke i dag. Det er en av disse lørdagene der jeg sier minst mulig før jeg finner frem en reklamebrosjyre og prater som en foss. Så smiler du kanskje. Og jeg. Vi smiler. Likevel. Du og jeg, uten og være Kari og Ola. På tross av og alt.
Hubba bubba eller tanker å tygge på, valget var mitt for femten år siden. Ung og dum, valgte jeg tankene. Jeg svever på rosa tanker i hodet, sitter med rosa Kari Traa-merke brodert inn i buksa og skriver nesten rosa blogg. Bare for i dag: Jeg har på meg svart genser og bukse med rosa emblem. Svart forsterker det smale uttrykket mitt. Jeg ser gjennom halvåpne øyne. Smiler. Ler. Faller av stolen. Lørdagslatter presset frem og du tygger på ordene, smaker på ordene, smiler, ler. Vi er her sammen. Takk, likevel.
Foto: Pixabay
aspergerinformator.com 
Det virker som om lørdager er blitt litt som nyttårsaften hva angår forventninger til vellykkethet. Presset om glitter og fest og sosialt samvær, at hverdagen settes på vent. Jeg er motsatt av deg hva gjelder rutiner, men kjenner likevel igjen motviljen mot lørdagskravene. For meg blir det en regel, og jeg liker ikke regler som jeg ikke ser grunnen til. Hva om jeg har en dårlig dag på en lørdag, da har jeg jo brutt regelen. På samme måte får jeg ikke lov til å ha en god dag, eller en annerledes dag, midt i uka. Nå er dagene bare dager, det er ikke noe som skiller dem, det er alltid 24 timer, og gjøremålene må puttes inn der det passer best. Med ekstrem lydsensitivitet må skolearbeidet ofte flyttes til helgen når det er mindre folk på universitetet, søndagsturen kan tas den dagen det er fint vær, selv om det kanskje er en tirsdag. Sånn er jeg. Og du vil kanskje at dagene skal ligne hverandre, og det er jo også helt greit. Men uken er jo bare noe vi har funnet på, og reglene som er laget av andre skrev vi aldri under på, så om du vil ha hverdag hver dag (det er jo logisk, dessuten) så håper jeg du får beholde rutinene dine. Og så håper jeg at dagen din blir god, uavhengig av navnet, selv om jeg vet at den blir som det blir, og jeg ikke kan gjøre noe fra eller til for det. Men jeg håper at jeg kan få lov til å håpe.
Kaja
LikerLikt av 1 person
Du får lov å håpe. Og jeg er enig med deg i at man kan gå tur på tirsdag. Det handler bare om at noen forventer så mye av helga. At alt skal skje da, mens for meg blir det bare et press med stress. Og jeg tror du skjønte det. 🙂 Takk.
LikerLiker
Selvfølgelig respekterer jeg (og skjønner hvorfor det er sånn, – fordi du har forklart det veldig bra!) – din opplevelse av lørdagen. Så får jeg fortsette å glede meg litt til lørdag, for det er dagen med «litt ekstra» for meg. Ikke nødvendigvis fest eller store ting, – men dagen da vi i vår familie finner på et eller annet hyggelig, noe som har med god tid og overskudd å gjøre….
LikerLiker