Er de ikke litt store? Jeg syntes det. At føttene mine var litt store. Tærne mine var så lange at jeg trengte stor skostørrelse til nett jente å være. Men resten av meg er blitt liten, det av meg jeg kunne kontrollere og være med på å forme selv.
Jeg kjenner daglig på ribbein og vet det kan bli skjelett inne i skapet om ingen passer på meg ute i soverommet, badeværelset, stua og kjøkkenet.
Likevel tør jeg påstå, at de som passer på meg, personer som følger opp det kontinuerlige tilsynet eller fører samtaler med meg som lege, ikke vet hva jeg gjennomgår, i mine sko. Fordi, mine sko er ikke som andres. Jeg bebreider ingen, setter de bare frem foran deg; skoa mine – fordi jeg er så heldig å møte noen på min vei men:
Mine sko er i miniatyr, passer ikke til menneskeføtter og er bare til dukker og pynt og fotografier. Hvordan, hvorfor? Du begynner å undre deg men jeg svarer raskt at det er:
Det lille her verden som er livet mitt. Særinteressene mine som foto, dukker og skriving er livet mitt – det og en hund. Detaljene plukker jeg opp, forstørrer dem og lar de bli en stor del av hverdagen min, personligheten min, livsstilen og levesettet,
Jeg ønsker å få bo med hund igjen. Ha noen å øse kjærligheten min utover, som ikke avviser meg eller misforstår slik mennesker gjør. Da snakker vi om sko da! Tursko så jeg kan gå innover i marka med min firbente venn.
aspergerinformator.com 
Kjære deg. Nå tenkte jeg på bøkene jeg nettopp har lest. Anne B Ragde sin nest siste bok – Alltid tilgivelse. Hovedpersonen tar med sin viltre hund på besøk til sin farfar på gamlehjemmet, og han blir alltid så glad. Og personalet sier at hunden gjerne kan være med hver eneste gang, fordi de gamle setter slik pris på dyr, og ikke er de allergiske heller.
Skulle ønske du kunne ha hunden din boende hos deg. Dyr dømmer ikke slik vi mennesker gjør. Og finnes ikke bedre terapi enn omgang med dyr. Håper du får en så fin kveld som du kan og at mange kommer på torsdag. Jeg har boka, og har lest den, men skulle gjerne ha hilst på deg.
LikerLikt av 1 person
Takk. Jeg skulle gjerne hilst på deg også. Hunden min er gull verdt, enda hun ikke kan være hos meg. Så mye glede kan en hund gi.
LikerLiker
Du har ret i, at ingen af os, kan gå i andres sko. På den anden side, er vi som mennesker i stand til at føle empati og sympati. Jeg kan ikke gå i dine sko, og du kan ikke gå i mine, men du kan sætte ord, ansigt, fagter, smag på osv. På den måde giver du mig et indblik, som gør, at jeg føler med dig.
LikerLikt av 1 person
❤️
LikerLikt av 1 person
❤
LikerLikt av 1 person
Ingen vet hvor skoen trykker, ingen kan gå i dine sko….Og det er vel DET som er så vanskelig….. for vi kan ikke vite hvordan noen har det på innsiden av huden…. Jeg tror at du skulle hatt hunden din hos deg! Det finnes ingenting som er bedre,— enn å legge ansiktet ned i pelsen og kjenne varmen fra en hund! Og det vet du jo, tydeligvis…
Da er det gjensidig kjærlighet da, med eller uten sko…..
Tenker på deg ❤
LikerLikt av 1 person
Takk, har tenkt på deg og tistlene flere ganger i dag, og smilt.
LikerLiker
Og jeg tenker på deg og smiler, og håper at du har det rimelig greit! Tror jeg sender over et par bilder fra denne grå dagen, grå dager er også vakre 🙂
LikerLikt av 1 person