Retten til å kunne uttrykke seg hele døgnet

For å få diagnosen Asperger syndrom, må man ha språk. Det betyr likevel ikke at vi alltid blir hørt. Mine ærlige, på grensen til frekke kommentarer i andres øyne, overhøres av og til. Jeg kan kommentere at personalet har på seg for sterk parfyme. Deres parfyme og behov for velvære, gjør at mine sanser blir utfordret og jeg får det skikkelig kjipt. Når det jeg sier, i tillegg ikke blir besvart, føler jeg meg uvesentlig.

Å bli hørt handler også om å få ha kommunikasjonsformer som fungerer for meg. Som muligheten til å skrive til behandlerne mine til samtalene våre. Hvis jeg ikke skriver, blir jeg ikke hørt rett og slett fordi jeg sliter med å si en del ting. Jeg sliter med å forklare og blir stresset av min egen usikre stemme. I skriften, er jeg sjef. Jeg kan lene meg tilbake i stolen og betrakte det jeg har «sagt» og jeg kan slette, moderere eller utdype meg når jeg lener meg frem igjen.

Jeg uttrykker meg i bloggen hver dag klokken 15. Noen ganger på vegne av meg, men spesielt på vegne av alle de som ikke uttrykker seg like lett. De som kanskje er tvunget til å måtte si alt de vil si muntlig. Det passer ikke for alle av oss. Vi har likevel rett til å bli hørt, også når vi har merkelige behov som at du ikke skal dufte så sterkt parfymert. Vi er jo ikke på taxfreen nå og trenger ikke teste lukten til Chanel no. 5 eller utfordrerne. Der kan du forresten gjøre et litt godt kjøp, sammenlignet med ditt lokale parfymeri.

Jeg sporer med dette av og går løs på spesialinteressen min: Priser og tilbud. Det går mest i dagligvare-kundeavisene men av og til har jeg lest om krem og såpe på Europris og Vita. Når jeg forteller dere andre om hva jeg finner ut, blir jeg noen ganger hørt, andre ganger bare avvist som unyttige fakta de andre ikke bryr seg om. Men JEG er ikke de andre og JEG trenger å føle at jeg er et individ med interessante opplysninger som bidrar med noe; hele dagen igjennom.

se jeg snakker

Modell: Dust of doll.

Takk for at DU «hørte» meg gjennom bloggspråket.

Advertisements

7 thoughts on “Retten til å kunne uttrykke seg hele døgnet

  1. Hei! Jeg hørte deg i dag, og jeg hører deg omtrent hver eneste dag. Jeg liker å høre hva du har på hjertet, og jeg finner det både interessant og velformulert. Jeg liker å høre hva du har på hjertet, fordi det gjør at jeg blir kjent med deg. Og nå som jeg «kjenner» deg, så bryr jeg meg om hva du har på hjertet! Og fordi jeg bryr meg om hva du har på hjertet, så abonnerer jeg på bloggen din. Jeg hører hva du sier, og jeg smiler litt, gråter litt, og av og til svarer jeg. Jeg skulle nok svart oftere, men sitter mange ganger målbundet tilbake. Og det, selv om jeg, akkurat som du – snakker best med fingrene. Men jeg hører… Omtrent hver eneste dag! Stor klem! ❤️

    Likt av 1 person

  2. Kjenner meg litt igjen. Nå klarer jeg bare skrive uten tilsyn, uten publikum. Evnen til refleksjon og til å se bakenfor det åpenbare er sterkt redusert. Muntlig prat er veldig vanskelig.
    Hva står igjen da?

    Jeg skjønner hva du mener, en må bruke det språket en klarer å bruke.

    Parfyme? Fysj, er ikke det «plagsom adferd»?

    Likt av 1 person

    • Godt vi er flere som kan dele erfaringene våre med manglende småprat. Jeg fungerer innimellom, men det viktigste indre kommer best ut skriftlig. Jeg har lært meg å skrive med folk rundt meg. Hvis ikke hadde det ikke vært noen blogg 😉 Siden jeg er jo sammen med fotfølge hele tiden. Men jeg får sitte å skrive i fred, de bare ser på at jeg er «ok».

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s