Dealing with overload

Å fjerne seg selv fra situasjonen, er kanskje den beste måten å håndtere overveldende omgivelser, inntrykk og opplevelser på.

Men, det er ikke alltid jeg kan det, eller får det til, og da kan jeg gjøre ting som restarter systemet mitt, som å gå inn i en kald dusj med klærne på (det skjer spontant) eller konkretisere det jeg føler gjennom å rive i stykker blader som stresser meg bare fordi de er en del av inntrykket jeg får av rommet. I dag deler jeg noen av disse mønstrene som går igjen når noe blir for intenst eller for mye.

Jeg bruker headset når jeg sliter med at personale fører smalltalk. Jeg er ikke med, ønsker ikke å være med og kan ikke være med. Jeg takler det ikke og blir sinna når jeg har fått for mye. Det kan skje veldig brått, og jeg føler meg veldig syk når jeg går i vranglås. Da er trikset, å stenge dem ute, hvis jeg rekker det.

Jeg bruker skriftspråket til å forklare meg etter en utagering, altså hvis jeg ikke rakk å skjerme meg, eller for å sortere tanker og følelser. Jeg får en bedre selvforståelse av å se ordene mine på papir/skjerm i stedet for å ha de flakkende i hodet mitt, som blinkende varsellamper.

Man må alltid reagere på en varsellampe, hvis ikke eksploderer kanskje bilen som jeg så hardt jobber for å holde på veien, riktignok kanskje bare i veiskulderen (dette har jeg skrevet om før) for jeg er ikke på den gyldne middelvei. Reagerer jeg på varselet, er det større sjanse for at vi unngår en krangel, en meltdown, en selvskading eller en utagering.